Nye foredrag

Tett på Yellowstones gigant: Bison

Tett på Yellowstones gigant: Bison

Det nærmer seg en ny foredragssesong – og jeg kan denne høsten/vinteren/våren tilby to nye foredrag.

Det ene handler om verdens første nasjonalpark, Yellowstone, og passer utmerket for alle typer foreninger, klubber og institusjoner. Det andre, rettet mot fluefiskere, handler om Skottlands fire store lakseelver: Tay, Dee, Spey og Tweed.

Det hadde vært hyggelig å besøke dere – les mer om disse og øvrige foredrag her

"Bar of silver" - River Spey, Skottland

“Bar of silver” – River Spey, Skottland

Categories: Foredrag | Leave a comment

God sesongåpning i Numedalslågen

Straks klar for 2016-sesongen!

Straks klar for 2016-sesongen!

10. juni var dagen endelig kommet! Sesongen i Numedalslågen, oppstrøms Holmfoss i Kvelde, startet ved midnatt, og etterhvert som natt ble til morgen, og morgen ble til dag, tikket fangstrapportene inn.

Selv fisket jeg Stubben i Lardal, og allerede på andre kast smakte en laks på flua. To nugg og borte var’n. Pokker! Det var imidlertid mark- og slukfiskerne jeg delte hølen med, som landet de første kubbene. Før klokka var 8 hadde Roy Barmen fylt kvota på to laks på henholdsvis 7,5 og 9,5 kilo, og i løpet av de neste timene mistet både han og de andre gutta fisk. Jeg, som fortsatte med flue, maktet ikke å friste elvas konge.

En glad markfisker :)

En glad markfisker :)

Ved 12-tiden lot jeg meg derfor friste, og lånte en slukstang som ingen brukte. Responsen kom frustrerende raskt, etter 15 til 20 kast, var det vel, satt laksen. Den veide relativt beskjedne 3,7 kilo, men godt, likevel, å ikke rusle tomhendt hjem. Dog slo det meg hvor kjedelig det er å ta en laks på en slukstang, sammenliknet med flue. Å bare kunne taue fisken inn gir definitivt ikke den samme gleden som kampen man får om man tar en laks på flue.

Ellers var det positivt var det å se uvanlig mye fisk hoppe. Jeg talte ikke, men at vi observerte en tresifret antall plask tviler jeg ikke på. Morsomt og ikke minst bra for motivasjonen. Kvelden tilbrakte jeg med gode venner på Grinievja, en annen av Lågens flotte høler. Godt å være i gang.

Min laks - tatt på sluk

Min laks – tatt på sluk

Categories: Laksefiske | Leave a comment

New and better English menu

Dear all,

I know I have quite a few English speaking visitors, but unfortunately, time does not allow translation of every post and page. However, information about my guiding service, Iceland trips, illustrated talks etc. is now available in English. I also promise to blog in English every now and then, in order to inform and, hopefully, inspire you.

Now in English: Information about my guiding service

Now in English: Information about my guiding service

Categories: English | Leave a comment

Danser med danicaer

IMG_2765

AoF 5/2016

Mai er en flott måned, og i sesongens ubestridte høydepunkt i kalkelvene i England. I disse dager klekker nemlig døgnfluenes gigant, Ephemera danica, til stor begeistring for både ørret og fluefiskere. I siste utgave av Alt om fiske kan du leser mer om “duffer’s fortnight”.

Categories: Artikler, Døgnfluer, Utlandet, Ørretfiske | Leave a comment

Sjøørretjakt i Emån

Ems Herrgård

Ems Herrgård

Endelig var det min tur!

Å fiske herregårds-valdet i Emån, sør i Sverige, har vært en drøm i mange år. Jeg har lest artikler og bøker, studert bilder og filmer av diger sjøørret, lært om kongelige, fluefiske-profiler og andre besøkende, vært nysgjerrig på Ulfsparre-familiens fargerike karakterer og, naturligvis, og fantasert om den vakre elva, omkranset av store, gamle eiketrær og med flokker av dåhjort som den visuelle prikker over i’en. Nå var det endelig min tur.

Veiene i Sverige er en fryd å kjøre på. Selv om det er langt ned til Småland, går turen raskt. Ved Göteborg forlater vi E6’an, setter kursen sørøstover mot Jönköping, deretter fortsetter vi til Oscarshamn og ved 2130-tiden kjører vi inn den anonyme porten til Ems Herrgård. Det er mørkt og kaldt, fire, fem grader bare, men det spiller liten rolle. Vi er klare! Rapportene fra elva forteller at det tas fisk, men at lavt, stabilt vann gjør forholdene vanskelige. Det får stå sin prøve. Med suset fra Emån utenfor vinduene, kryper vi til køys i annekset vi er innkvartert i.

Morgenstemning ved Emån

Morgenstemning ved Emån

Neste morgen våkner vi til lettskyet, pent vær og litt vind. Fisket begynner klokka 7, og siden Emån er et nytt bekjentskap for oss begynner vi med å rekognosere. Først oppstrøms trebroen, så nedstrøms. Kjente høler som Ankacrona, Barret og Sea Pool studeres, diskuteres – og fiskes. Vi ser flere grove sjøørreter velte seg i overflaten, men klarer ikke lure dem til å ta fluene våre. Kent Håkansson, river keeper på herregårdsvaldet, kommer og bidrar med sin kunnkap. Intermediate-fortom, tynn spiss og relativt små, lyse fluer som fiskes raskt er “the name of the game”, forteller han.

Fast fisk...

Fast fisk…

I 16-tiden på ettermiddagen smeller det. Terje har sett et plask i en høl som kalles Old Man’s Place, forøvrig der verdens største sjøørret – over 15 kilo veide den – ble tatt for 20 år siden. Han fisket over den flere ganger, uten å lykkes. Jeg har likevel lyst til å gjøre et forsøk og skrider til verket, bevæpnet med en liten flue, en Francis-aktig sak bundet på en treblekrok. Etter bare noen kast kjenner jeg hvordan en fisk suger flua i seg. Ikke voldsomt og brutalt, ei heller noe typisk laksedrag der fisken tar snøre. Det kjennes bare tungt.

Jeg venter et par, tre sekunder og strammer opp. Responsen kommer umiddelbart. Fisken tar noen runder i hølen, rister litt på hodet, før den bestemmer seg for at nok er nok og setter kursen ut i Pike Pool, rett nedstrøms. Jeg kjenner det er en STOR fisk! I løpet av sekunder tar den med seg hele snøret og en god slump backing. Heldigvis kommer Terje til, og etter 25 minutter med fighting og ytterligere to, nervepirrende utras ligger fisken i håven. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg umiddelbart ble litt skuffet, for det var ikke mitt livs sjøørret likevel – men en laks. Ikke en nygått, rund Emån-kjempe, men en kelt. En kelt på 8 kilo! Ja ja, moro var det likevel.

Ingen sjøørret, men en kelt på 8 kilo...

Ingen sjøørret, men en kelt på 8 kilo…

Etter å ha spist middag på det koselige, lille vertshuset i Påskallavik, fortsetter vi jakten på sjøørret fram til fisket avsluttes klokka 21. Vi lykkes ikke, men jeg har en fantastisk opplevelse i det det begynner å bli mørkt. Etter å ha fisket Stone Pool, rusler jeg i retning Terje. Ved en liten odde ser jeg plutselig en diger ørret velte seg i overflaten, like ved land. Ikke en, ikke to, ikke tre, men gang på gang  på gang. Jeg får helt skjelven, og serverer min lille Sunray på alle tenkelige vis – uten respons. Nye fluer, nye forsøk, men nei. Ikke snakk om. Hvilken opplevelse! Jeg vet hvor jeg starter dagen i morgen tidlig. Presis klokka 7. Selv om jeg tviler på at fisken fremdeles er der.

Terje fisher Island Pool

Terje fisker Island Pool

– Så du? Jeg peker og kikker på Terje. – Visst så jeg, svarer han. Sjøørreten står på nøyaktig samme sted, og i morgensola så vi den godt. Fire, kanskje fem kilo. Jeg er usikker hva den holder på med, for den tar så vidt jeg kan se ikke noe på overflaten. I løpet av den neste timen forsøker jeg ulike fluer. Noen kast, en pause, ny flue. Og slik fortsetter jeg. Men fisken er fullstendig uinteressert, og til slutt takker vi pent for en fantastisk opplevelse, før vi fortsetter til andre høler.  Vi ser fisk, men de er i det vanskelige hjørnet. En gruppe fluefiskere fra Finland klarer imidlertid å lure opp en sjøørret på 76 centimeter i løpet av vårt opphold, så umulig er det ikke. Det gjelder å ha flua i vannet.

På ettermiddagen er det over. Av med vadere, ned med stenger og inn i bilen med koffertene. Det ble ingen sjøørreter på min første tur til staselige Ems Herrgård, men det spiller liten rolle. Det var spennende likevel, og i det vi kjører langs alleen som leder ut til motorveien, kjenner jeg at jeg må tilbake til Emån. Fisket der ga virkelig mersmak.

Ems dåhjorter

Ems dåhjorter

Categories: Sjøørretfiske, Utlandet | Leave a comment

Springer of a lifetime

Terje og ghillie Steve Brand

Terje og ghillie Steve Brand

April-uka i Skottlands nydelige River Spey har blitt en tradisjon. Sammen med broren min, Terje, og en fast gjeng fra England, tilbringer vi en uke på det tre kilometer lange Ballindalloch-valdet hver vår. Et privilegium, for dette et virkelig en flottere og variert strekning.

Følger du bloggen min, har du kanskje lest rapportene fra tidligere års Spey-eventyr. I år skal jeg nøye meg med å fortelle om en situasjon. En situasjon hvor Terje i løpet av 50 nervepirrende minutter fighter en uvanlig stor springer, som han til slutt makter å lande, under kyndig veiledning av ghillie Steve Brand.

Så, la oss returere til fredag 22. april, omlag klokka 1020.

Det har vært en vanskelig uke på Ballindalloch, selv om vannstanden på +/- to fot og været er optimalt. Temperaturen i vannet er bare 3 til 4 grader, og det er vanskelig å få laksen til å ta. Vi ser dem, riktignok, i alle høler, men med unntak av fisken Marcus dessverre mistet, et kort drag Chris rapporterte om tidligere i uken og en landet kelt, har vi ikke kjent noe.

Men det skal endre seg.

Ikke noe å utsette på kondisjonen...

Ikke noe å utsette på kondisjonen…

 

Ti minutter etter vi har startet å fiske, hører jeg Terje skrike. Han står utvadet i March Pool, jeg nedstrøms i Rawsuarie. Jeg skimter 15-foter’n hans stå i bue, kommer meg på land og setter kursen mot ham. Vel framme ser jeg at fisken stå ved kanten på motsatt bredd, i følge Terje har den allerede vært et par ganger fram og tilbake over elva. Åpenbart en pen fisk.

Snart kommer Steve kjørende, og det aner meg at han forsto at dette var en ordentlig grom fisk, lenge før Terje og jeg innså hvor stor laksen var. Den neste halvtimen gjør fisken i hovedsak som den ønsker. Den tar noen små runder hit og dit, men det store utraset kommer aldri. Heldigvis. For stang og snøre er belastet til bristepunktet. Jeg filmer kampen, og må innrømme at jeg bare ventet på at laksen skulle trekke det lengste strået.

12,3 kilosen slippes tilbake

12,3 kilosen slippes tilbake

Men laksen klarer ikke kvitte seg med den svarte og oransje tuben Terje serverte. Da vi første gang ser halen slå i overflaten, forstår vi at det er en stor fisk. – We’re winning, sier en fornøyd Steve da laksen sakte, men sikkert blir mer medgjørlig og viser seg i overflaten. Han gir Terje detaljerte instrukser om hvordan fisken bør kjøres, og plutselig er det over. Laksen sklir inn i håven og vi tror knapt det vi ser…den er DIGER!

12,3 kilo er ikke unormalt i Norge, men i Skottland er det uvanlig stort. Fisken er 107 centimeter lang og måler 55 centimeter rundt magen. Den er så feit, så feit, blank og vakker. Rett og slett en perfekt skapning. Det er bare å gratulere Terje med det som i øyeblikket er den største laksen som er tatt i Skottland så langt i år. Utrolig moro.

Det kommer neppe som noen overraskelse at stemningen i gruppa steg betraktelig etter Terjes triumf. Da Roy og jeg lørdag ettermiddag tok hver vår springer, henholdsvis på 4,5 og 3,5 kg, ble det en super avslutning på årets vårfiske i Spey. Jeg gleder meg allerede til neste år, og vil oppfordre de som har tid og anledning til å bruke noen dager på springerjakt i Skottland, til å gjøre det. Det trenger ikke være dyrt og det er uansett en strålende start på sesongen.

Sjekk ut FishPal for muligheter :)

Min trøste-springer på 3,5 kg

Min trøste-springer på 3,5 kg

Categories: Laksefiske, Utlandet | Leave a comment

Mörrum

Fiskerne venter på startdrønnet fra Mörrum-kanonen

Fiskerne venter på startdrønnet fra Mörrum-kanonen

Mörrum, sør i Sverige, er kjent for diger sjøørret og laks. Den tradisjonsrike sesongåpningen, hvor et kanonskudd avfyres ved “Home Pool”  presis klokka 9, er en virkelig høydare hos naboen i øst. Jeg var blant de 200 sportsfiskerne som i år deltok på festen.

Fredag 18. mars setter jeg og pappa oss i bilen. Vi haiker med Color Line til Strömstad, før omlag fem timer på asfalten venter. Jeg skal forsøkte å komme på talefot med kjempene i Mörrum, pappa er med som fotograf. Denne gangen ikke vanskelig å be, for helt siden han leste Mörrum-reportasjene i “Napp & Nytt”, har han vært nysgjerrig på elva, fiskene, omgivelsene, folkefesten og atmosfæren på sesongåpningen.

19. mars åpnet sesongen i Mörrum. Dette er Pool 5.

19. mars åpnet sesongen i Mörrum. Dette er Pool 5.

Turen langs E6 og siden inn på den svenske landsbyga går smertefritt. Klokka har akkurat passert 18, i det vi parkerer foran Hotell Walhalla – vår base gjennom helgen. Bygningen er en smule preget av tiden ubarmhjertige tann, men rommene er rene og betjeningen hyggelig. Mer trenger vi ikke.

Lørdag 19. mars. Det er bare timer igjen til Mörrum åpner for sesongen.  Pappa og jeg er tidlig på beina, og etter å ha spist frokost, tusler vi de 300 meterne fra hotellet og ned til elva. Der er lokale kremmere, idrettslag, kunstnere og forretninger allerede i gang med å montere sine boder og telt langs bredden. Alt fra grillmat og fuglekasser, til biler og keramikk, tilbys publikum. Trivelig, for all del, men dog litt uvant, skal jeg innrømme.

Vakkert landskap. Pool 24.

Vakkert landskap. Pool 24.

Været er lovende. Med sol, blå himmel og null vind er dagen allerede en suksess hva trivsel angår. Fuglene synger av full hals, snøklokker og krokus står i full blomst og det er godt å kjenne at våren er i ferd med å feste grepet. Forholdene i elva er rimelige gode – tror jeg. Det er mye vann, i underkant av 50 kubikk, men med en temperatur i vannet på nesten 5 grader burde fisken være rimelig offensiv når sluker og fluer begynner å hagle. Men sikker kan man aldri være. Stemningen langs bredden er spent.

Presis klokka ni tennes lunta på Mörrum-kanonen. Sekunder etter det smeller, skrider de mange sportsfiskerne til verket. Blekingens sjøørreter og laks lever plutselig farlig. Svært farlig.

Pool 15

Pool 15

Detaljene om åpningsfisket i Mörrum får du i artikkelen som kommer i Alt om fiske, men jeg har lyst til å dele historien om 15 år gamle Maja Lorentzen allerede nå. Hun var blant et knippe skoleelever ikledd rosa capser og som, med mottoet “Kvinner fisker vakrere”, aktet å ta opp konkurransen med drevne sportsfiskere rustet til tennene med utstyr i titusenkroners-klassen. Det skulle vise seg at kvinnene ikke bare fisker vakkert, men også effektivt.

Jeg kom tilfeldigvis forbi Pool 2, da Maja fortalte en av lærerne at “det er noe som drar i den andre enden”. Ganske riktig – bare sekunder etter hun selv reagerte, forsvant det som tydeligvis var en stor fisk avgårde med atskillige meter snøre. Med god hjelp av nevnte lærer fikk hun etterhvert kontroll, og jo lenger fighten varte, jo flere mennesker kom for å se – akkurat slik det skal være i Mörrum.

15 år gamle Maja Lorentzen  med fast fisk

15 år gamle Maja Lorentzen med fast fisk

Etter ti minutter var kampen over. En litt sliten og brydd Maja lander åpningsdagens største fisk, til spontan applaus fra de mange tilskuerne. Fisken viser seg å være en hybrid på nøyaktig 100 centimeter, vekta stopper på 9,98 kilo. Gratulerer så mye!

Majas fisk var langt fra den eneste som ble tatt på lørdag. En litt treg start bekymret nok arrangørene en smule, men med varmen kom også rapportene om fangster i hele elva. Fra partiene lengst opp på Kronolaxfiskets vald, til hølene nærmest kysten. Laks, sjøørret og altså hybrider, mange av dem i lendet mellom fem og ti kilo.

100 cm, 9,98 kilo, lykkelig fisker

100 cm, 9,98 kilo, lykkelig fisker

Søndag 20 mars er det min tur. Jeg valgte nemlig å droppe fiskingen åpningsdagen, av to grunner. Delvis fordi det var i overkant trangt på breddene, men først og fremst fordi jeg prioriterte å bruke åpningsdagen til å bli kjent i elva. Gå langs bredden, sjekke ut høler, strømmer og nakker. Lokalisere veier, stier og pool-grenser. Prate med erfarne Mörrum’ere, få informasjon om taktikk og fluer. Det var min strategi, og søndag var jeg klar ved elva allerede i 7-tiden.

Kontrasten til åpningsdagen var enorm. Været hadde skiftet, det var frost og overskyet. Antallet sportsfiskere var betydelig redusert, og det var ikke noe problem å finne en grom plass – hvor det åpenbart sto fisk. Stanga var ladet med en stor, oransj, gul og flashy tube. Hvordan det gikk? Vel, les mer om mine opplevelser, inntrykk, erfaringer og anbefalinger i Alt om fiske denne våren :)

Ved "Grindarna" - en nydelig plass

Ved “Grindarna” – en nydelig plass

Categories: Laksefiske, Sjøørretfiske, Utlandet | Leave a comment