Borte bra, men hjemme best

Mai-moro i Vestfolds skoger

Mai-moro i Vestfolds skoger

Mai er en herlig måned! I mine hjemtrakter, Lardal, fester våren for alvor grepet og naturen strutter av liv. Ikke sjelden opplever vi perioder med ganske intens varme, og det setter naturligvis fart i insektsklekkingene. Da gjelder det å kjenne sin besøkelsestid.

Noen av turene jeg setter aller mest pris på gjennom en lang fluefiskesesong, er nettopp mai-turene til de mange skogsvannene på begge sider av Lågendalen. Det er godt å kjenne sola, godt å høre fuglesangen og godt å se ørretene vake. Det er langt, svært langt, mellom de virkelig store fiskene, men det spiller liten rolle. Å servere en maur-, hårmygg- eller døgnflueimitasjon, for så å vente på at sultne ørreter slår til, oppsummerer mitt fluefiske. Nettopp det øyeblikket er magisk! Og om fisken veier 300 gram eller adskillig mer, ja, det er uvesentlig.

I helgen tilbrakte jeg og Terje en super ettermiddag ved et lite, bortgjemt vann, hvor vi sjelden reiser hjem uten en stekefisk eller to. Det var godt og varmt, 26, 27 grader, helt vindstille og ikke en sky på himmelen. Med hver vår Black Gnat plukket vi flere ørreter, og Terje lurte turens største – en noe slank fisk på snaue 400 gram. Herlig!

Belønningen :)

Belønningen :)

 

 

Categories: Foredrag | Leave a comment

Sometimes you need to go Dee(p)

 

Lower Woodend

Lower Woodend

Every year, in late April, I have the great pleasure of opening my salmon fishing season in Scotland. Just like in Norway, the weather and river conditions are x-factors that make every experience different from eachother.

Before heading for the lovely River Spey, and our annual week on Ballindalloch, my brother, Terje, and I had booked a day on the Dee. You know…just to warm up the casting arms & to sample a fine single malt or five.

The beat, Lower Woodend, was new to us both. The owner, however, very kindly offered to meet us the afternoon before our days’ fishing, in order to show us around the beat and to point out the hotspots. Very much appreciated and encouraging to see lots of fish showing. The water level, however, was rather low, which it had been for quite some time, and connecting with the springers would obviously be tricky. But, then again, sometimes you do catch fish even though conditions are crap.

Change of fly. Again.

Change of fly. Again.

Next day, after enjoying an early breakfast at our Banchory hq, we headed for the river – full of anticipation. It was a perfect day for salmon fishing: Hardly any wind, a cloudy sky and rather mild. Our usual optimism increased even more, when several fish jumped to say hello within minutes after parking our car. And, when paying the smart, little toilet a visit, I became even more confident that we’d be successful: There, you see, on the wall (from the sitting-down-and-…you know-point-of view), was a portrait of the Norwegian King and Queen!

What a surprise!

I started in the very attractive Hut Pool. It only took a few casts before I had a good pull, but – for the next few hours – that was all the action we had. As expected the salmon, both resident fish and the odd fresh ones, proved very diffucult to tempt. Between us, my brother and I tried every trick in the book – and even a couple more – but no response whatsoever.

A break in the fishing hut

A break in the fishing hut

Following a brillant lunch, which we picked up from the village shop in Kincardine (highly recommended!), we continued experimenting. But neither small or big flies, dull ones or colorful ones, fished at various depths, managed to provoke a proper take. A bit frustrating, of course, because the salmon kept showing throughout the whole beat. Finally, just after 6 p.m., I decided to go deep. Seriously deep.

I put on my heaviest tip, and dug out the biggest Red Frances I got. Hut Pool next. I was pretty sure I’d get stuck at the bottom, but, then again, drone pictures that my brother had taken revealed a section of the pool that seemed to be surprisingly deep. So, indeed, I thought it was worth a try. I concentrated on the deep spot, and would you believe…on the fourth cast the line suddenly  tightened. A couple of seconds or so later, I lifted my rod and the fight was on.

How wonderful it is to finally connect, to hear a screaming reel and to feel the incredible power of a wild, fit and grumpy salmon.

Going Dee(p) worked quite well!

Going Dee(p) worked quite well!

I played it hard, as I usually do with fish I’m putting back, and it did not take too long before my brother was able to net the fish. Not the biggest chap in the world, around 8 lbs, but what a reward after a long and, up to that point, fruitless day on the river. The fish had nasty seal scars on both sides, but it did not seem the affect its health and we were happy to let the Scottish King go back to find his Queen.

A great round up of a great day. I can warmly recommend Lower Woodend, which does give the angler good value for money and very pleasant company at the toilet.

How did we do on the Spey? Well, challenging conditions with snow falls, strong winds and a minor flood. But our party managed to land a few fish – but that, friends, is another story.

My 8-pounder from Lower Woodend

My 8-pounder from Lower Woodend

 

Categories: English, Laksefiske, Utlandet | Leave a comment

Vår i hagen

FullSizeRender

Velkommen!

Jeg kan ikke tenke meg en finere årstid enn våren. Alt våkner til liv – og i hagen er både snøklokker og krokus allerede på plass. Clematis, tulipaner, påskeliljer og andre blomster er på vei opp, mens rosene begynner å vise styrke.

Categories: Foredrag | Leave a comment

Årets første

Vår2

Årets første sjøørret havnet i panna :)

Endelig. Endelig en smak av vår. Sol, varme, de første blomstene, hjemvendte trekkfugler og ikke minst sultne sjøørreter. Tilbrakte det aller meste av den nydelige helgen vi nettopp har lagt bak oss, ute og langs kysten i Sandefjord og Larvik, sammen med Dyveke.

Temperaturen passerte 20 grader med god margin, og som ventet har sjøørreten begynt å røre på seg. Allerede på første kast dukket et par følgefisker opp, og i løpet av en liten time var middagsørreten på land. Ytterligere to fisker, den ene i halvannenkilosklassen, slapp med skrekken.

Du verden så deilige dager vi går i møte nå. Ønsker alle en riktig fin vår – og skitt fiske, enten dere fisker hjemme i Norge eller har tenkt dere utenlands.

Vår1

Vår i mars!

 

Categories: Sjøørretfiske | Leave a comment

Bendiks store dag

IMG_4554

Bendik med sin aller første laks

9. september stengte laksefisket i Numedalslågen for sesongen. Nesten 22 tonn laks er i skrivende stund registrert fanget, og det er det beste resultatet i elva på mange, mange år. Dessverre ble sørgelig få laks returnert, men slik er det i Lågen. Blank eller brun, stor eller liten – alt skal drepes.

Laksen begynte vandringen opp elva tidlig i år. Dermed opplevde mange sportsfiskere en knallstart på sesongen, og selv hadde jeg en spennende morgen på Stubben 10. juni, da øvre del av Lågen åpnet. Kontakt med laks allerede på tredje kast og fisk på land noen timer senere var en flott opplevelse. Jeg har skrevet noen ord og delt noen bilder i bloggen tidligere. Så, i august, ble det ytterligere et par laks på Føssa, nord for Brufoss, før sesongen ubestridte høydepunkt kom 8. september.

Jeg fisket riktignok ikke, men det gjorde sønnen min – ni år gamle Bendik. En kompis hadde leid hele Vabrottet/Kallebergøya og selv om vannstanden var sørgelig lav, om lag 40 kubikk, klarte vi å slepe en båt over gjørma og ut i elva. Der posisjonerte jeg balja slik at Bendik enkelt klarte å dekke renna der majoriteten av fiskene viste seg. I hovedsak relativt farget laks, men en og annen rimelig blank fisk var faktisk å se innimellom.

Det tok ikke mange kastene før Bendik var i kontakt med fisk. Plutselig strammet snøret seg og det plasket voldsomt i andre enden, før laksen var borte. Skuffelsen var stor, for dette var fisk nummer to som Bendik mistet i sommer. En pause og en peptalk senere, var imidlertid den verste frustrasjonen over. Laksen hoppet stadig ute i elva, selvtilliten var tilbake og med en ny sluk klar, gjorde vi et nytt forsøk på å overliste elvas konge. Denne gangen fisket vi overgangen mellom Vabrottet og Kallebergøya, fra strykene og ned i området hvor strømmen roer seg.

Og jammen… Sju, åtte kast senere gjentok historien seg. Sluken stoppet brått, Bendik løftet stanga og i det han kjente laksen sitte, kikket han på meg med store øyne, et digert smil og utbrøt «Pappa! Jeg har’n!» Jeg ba til høyere makter om at fisken satt denne gangen. Vi lå ute på elva inntil Bendik hadde rimelig kontroll. Laksen tauet rundt nede i dypet,  dro og ristet litt, men oppførte seg rimelig pent. Selv om det fort ble klart at det ikke var noen stor fisk, var det en viktig fisk. Viktig for selvtilliten til Bendik og hans – forhåpentligvis – videre interesse for denne fantastiske hobbyen. Et par, tre minutter senere snudde jeg båten og rodde sakte mot land, mens Bendik fokuserte på å holde snøret stramt. Laksen  hadde ikke noe annet valg enn å bli med inn, og vel ute av båten kunne Bendik forsiktig, men bestemt dra fisken inn på bredden. Kampen var over.

For en herlig følelse å se hvor glad og ikke minst stolt han var! Laksen veide 1,3 kilo og ble en super middag. Takk, Lågen.

Bendik fisker på Rien

Bendik fisker på Rien

Categories: Laksefiske | Leave a comment

September-laks i Tweed

Upper Dryburgh, River Tweed

Upper Dryburgh, River Tweed

Mitt første møte med legendariske River Tweed, på grensen mellom Skottland og England, gikk i grunnen over all forventning. Alle som fisker laks vet at det å være på rett sted til rett tid, ofte er vanskelig å time. Med bare to dager til rådighet regnet jeg ikke med å få fisk, men man håper jo alltid…

Med ghillie Rod Dixon

Med ghillie Rod Dixon

Men jammen ble det ikke en frøken på 8 til 9 pund da jeg fisket valdet Upper Dryburgh i Melrose. Dette til tross for at det var lite vann, sol fra nesten skyfri himmel og statistikkene viste sørgelig dårlige fangster i nesten hele elva i år. Fisken tok en Red Francis i Hotel Pool, og etter noen spennende minutter kunne ghillie Rod Dixon omsider håve fisken. I Tweed går det blank fisk hele året, faktisk varer sesongen ut november, men min laks hadde begynt å få farge og hadde åpenbart stått på elva en liten stund. Moro var det likevel.

Fish on!

Fish on!

Jeg fisket i tillegg valdet Ashestiel, lenger opp i Tweed, men selv om det viste seg bra med laks, lot ingen av dem seg lure av verken meg eller de andre fiskerne som var der. Pappa var med på turen, og det er han som har tatt de supre bildene dere ser her.

Ca. 4 kilo

Ca. 4 kilo

Med denne reisen til Tweed er 2016-sesongen over for mitt vedkommende, men nå begynner en ny hyggelig sesong – nemlig sesongen for artikkelskriving og foredrag. Informasjon om de ulike foredragene jeg kan tilby finnes på denne siden, ta gjerne kontakt om noe skulle være uklart. Ønsker alle en super mørketid – og hyggelige kvelder med planleggingen av små og store fisketurer i 2017.

Glad ghillie og ditto fluefisker

Glad ghillie og ditto fluefisker

Categories: Laksefiske, Utlandet | Leave a comment

Nye foredrag

Tett på Yellowstones gigant: Bison

Tett på Yellowstones gigant: Bison

Det nærmer seg en ny foredragssesong – og jeg kan denne høsten/vinteren/våren tilby to nye foredrag.

Det ene handler om verdens første nasjonalpark, Yellowstone, og passer utmerket for alle typer foreninger, klubber og institusjoner. Det andre, rettet mot fluefiskere, handler om Skottlands fire store lakseelver: Tay, Dee, Spey og Tweed.

Det hadde vært hyggelig å besøke dere – les mer om disse og øvrige foredrag her

"Bar of silver" - River Spey, Skottland

“Bar of silver” – River Spey, Skottland

Categories: Foredrag | Leave a comment