Iceland 2016

2,1 kilo ren lykke. Tatt på 20 centimeter dypt vann, to meter fra bredden

2,1 kilo stor Svartá-ørret, tatt på 20 cm dypt vann

Hi everyone. I will shortly take bookings for our 2016 River Svarta adventure. People who have travelled with us before will have priority. If you are interested in joining, please drop me an e-mail and I will put you on the waiting list and send you necessary details.

Hei alle sammen. Jeg begynner straks å ta imot påmeldinger til Svartá-eventyret 2016. De som har reist med oss før vil ha prioritet. Send med en e-post hvis du er interessert i å bli med, og i tillegg til å sette deg på ventelista, sender jeg deg nødvendige detaljer om turen.

 

Categories: English, Nyheter, Turformidling, Ørretfiske | Leave a comment

Det meningsløse laksefisket

Jeg skulle aldri fiske laks. Ørretjakt i inn- og utland stjal nok tid. Men planen gikk i dass. Ordentlig i dass. Dårlige venner ledet meg inn i fristelse. Jeg innser jeg er fortapt – og la disse ord være til skrekk og advarsel for andre som flørter med tanken om å bli laksefisker. Det er sterkt vanedannende.

Tilsynelatende idyllisk

Tilsynelatende idyllisk

Det er noe grunnleggende meningsløst over laksefiske. Å bruke flue, sluk eller mark i forsøkene på å lure en skapning som under sin ferd opp i elvene ikke spiser…det er spesielt. Det bør derfor ikke komme som noen stor overraskelse for noen at laksen ofte er frustrerende vanskelig å lure.

Likevel finnes det tusenvis av lidenskapelige laksefiskere. Tilsynelatende velfungerende og godt sosialiserte individer som tenker laks, snakker laks, drømmer laks og i noen hektiske uker hver sommer fisker laks. De betaler penger, ofte masse penger, for å slippe til i favorittelvene, enten det er i Norge, Russland, Canada eller andre steder. Uten nødvendigvis å få så mye.

Det trigger et voldsomt forklaringsbehov hos laksefiskeren.

Som regel er det noe galt med forholdene. Vannet er for lavt, høyt, varmt eller kaldt. Gjerne en kombinasjon. Flua er for stor, liten, fargerik eller kjedelig. Gjerne en kombinasjon. Og sola, sola er laksefiskerens verste fiende. Blå himmel og fint vær kan få selv den mest optimistiske laksefisker til å henge med leppa og spå nederlag allerede før han – for det er gjerne en han – er i gang med å fiske.

Samtidig er det naturligvis godt for en laksefiskers selvtillit og mentale helse å kunne peke på konkrete årsaker til at laksen gir blaffen i flue, sluk eller mark. At det har noe å gjøre med laksefiskeren selv er nemlig svært usannsynlig.

Laksefiskeren kan for eksempel ty til en forklaring i retning av at laksen glimrer med sitt fravær. Det er ikke fisk i hølen, rett og slett. Laksen har nemlig en pussig tendens til sjelden å være i nærheten når laksefiskeren er klar ved elva. Hevder laksefiskeren. Skulle man likevel observere en laks, har den gjerne stått der en stund, den er følgelig gretten og uinteressert i alt annet enn å ha seg. Igjen ifølge laksefiskeren.

Uten å ha statistisk grunnlag for påstanden, mener jeg å kunne hevde at i ni av ti tilfeller skulle laksefiskeren vært ved elva forrige uke, i går eller til helga. Faktisk tror jeg ikke det finnes noen gruppe mennesker som er mer uheldige med timingen enn laksefiskere. Til gjengjeld er laksefiskerne usedvanlig oppmerksomme mot hverandre, og veldig flinke til å fortelle hverandre nettopp at man skulle vært der forrige uke, i går eller til helga. Rørende.

Så, plutselig og uventet, overrasker naturen. Laksefiskeren belønnes med ett for alle kastene uten respons. Riktignok vanker det ikke sjelden en trøstefisk i form av sjøørret eller gjedde, men det er nesten en fornærmelse mot laksefiskeren. Nei, det er kun når elvas konge, laksen, omsider sitter, at laksefiskeren virkelig blir lykkelig. Så lykkelig at han a) kakker den i hodet eller b) gir den et kyss og setter den tilbake.

Fangst trigger også et voldsomt forklaringsbehov hos laksefiskeren.

Han har like mange forklaringer på hvorfor fisken endelig satt, som hvorfor den som regel ikke gjør det. Men pussig nok blir det som regel med den ene laksen… Når laksefiskeren er tilbake i elva, og gjentar det som åpenbart var en suksessformel bare minutter tidligere, skjer det ingenting. Det er helt dødt.

Jeg husker godt første gang jeg fanget en laks. Eller den fanget meg.

Jeg sto alene, en sommerkveld i Lågen og med vann til magen, mens laksen tauet rundt med flua i kjeften. Hva nå? Ingen håv, ingen til å hjelpe. Et skritt til, ut i noen centimeter dypere vann, ville medføre at redningsvesten blåste seg opp. I hodet var det kaos. Det vil si, én tanke slo ned i meg. Bilde! Jeg må ha bilde! Så, stående på tærne, med en 15-foter og en sinna laks i den ene hånda, lurer jeg opp mobilen opp fra lomma og ringer hjem med den andre.

For en usedvanlig dårlig idé.

I samme øyeblikk bestemmer laksen seg for at nok er nok, og setter kursen mot havet igjen. Flua slipper, snella blir stille og det blir jeg også. Så pinlig er det at jeg bare legger på. Og reiser hjem.

Den kvelden, midt i den patetiske miksen av fortvilelse over egen idioti og selvmedlidenhet, forsto jeg det ikke. Men når jeg ser tilbake er det åpenbart: Den kvelden ble jeg laksefisker. For alvor. Ikke bare fordi jeg fikk et voldsomt behov for å reise kjerringa, men fordi den som har kjent på kreftene til en laks aldri blir den samme. Laksen gjør noe med deg.

Laksefiske er meningsløst. Men først og fremst meningsløst fascinerende. Det handler vel om jaktinstinkt og forsøke på å knekke en kode som – forhåpentligvis – aldri vil la seg knekke. Den dagen laksefiskeren får fisk på hvert eneste forsøk, ja, da har laksefisket tapt sin sjarm.

Men den må gjerne bite litt oftere…

Snart sitter'n. Kanskje.

Snart sitter’n. Kanskje.

Categories: Laksefiske, Refleksjoner | Leave a comment

Fasan på besøk

Fasanene rydder opp etter småfuglene.

Fasanene rydder opp etter småfuglene.

Jeg har alltid vært interessert i fugler. Ekstra moro er det når de lokale fasanene kommer på besøk for å rydde opp etter småfuglenes solsikke-søling. Kunne nok bidratt til noen dusin nye fasanhalenymfer, denne flotte hannen, men hagefasanene lar jeg være i fred.

 

Categories: Stemninger | Leave a comment

Over 1,2 millioner til villaksen

Villaksauksjonen har blitt en viktig inntektskilde for Redd Villaksen og deres arbeid for villaksen. Nylig fikk jeg og andre bidragsytere en hyggelig e-post med informasjonen om resultatet av auksjonen. Her følger et utdrag, ganske imponerende:

Ordinær auksjon 6.11.2014
Totalt fikk vi inn et bruttobeløp på NOK 960.600.

Nettauksjon 7.11. til 14.11.2014
Totalt fikk vi inn et bruttobeløp på NOK 276.000.

Vi oppnådde et totalresultat på kr 1.226.000. Kombinasjonen analog auksjon og nettauksjon her medført en inntektsøkning på 27%. Dette er et godt resultat!

HVA SKAL PENGENE BRUKES TIL OG ANDRE AKTIVITETER?

I disse dager holder vi på med å lage et budsjett for 2015. Hva vi skal bruke pengene til er med andre ord ikke avklart, men vi kan gi det et bilde av hva vi blant annet brukte pengene til i 2014:

Problemer fra oppdrettsindustrien
Stiftelsen brukte 300.000 i direkte støtte til Norske Lakseelver. Dette er øremerket lønn til forsker Erik Sterud. Rømminger og lakselus utgjør pt den mest akutte trusselen for vill laksefisk, og det er nødvendig å få oppdrettsnæringen inn i driftsformer som ikke belaster miljøet rundt mærene og i vassdragene.. I tillegg har man sykdomsspredning som ingen per nå helt vet konsekvensen av. Vi har også støttet VGTV med Lars og Lars sine episoder om oppdrettsnæringen med kr 75.000. Disse filmene når ut til et ungt publikum.

Sjøørreten ekstra utsatt
For å bedre gyte- og oppvekstområdene bidrar Reddvillaksen.no sammen med NJFF økonomisk til gytegrus og biotopforbedrende tiltak med kr 100.000. Reddvillaksen har i 2014 også gitt betydelige midler – kr 50.000 – til innkjøp og drift av en storruse for Sogn Villaksråd.

Myndighetspåvirkning
Vi utøver et politisk press gjennom Laksealliansen. Ordføreroppropet om vern av villaksen som fikk tilslutning fra over 64 ordførere, var viktig var en viktig aktivitet. Når det gjelder annen påvirkning, skjer dette hovedsakelig gjennom sosiale medier. Vi har 11200 følgere på Facebook og 1350 på Twitter (her er det svært mange politikere og journalister som følger oss).Vi anser sosiale media som viktige påvirkningskanaler for å bygge politisk «kjøttvekt» der målet er å bedre livsvillkårene for vill fisk.
 
Internasjonalt
Reddvillaksen.no samarbeider nært med North Atlantic Salmon Fund (NASF) og Orri Vigfusson, og bidrar med betydelige midler til hans utrettelige kamp for villaksen. I år var tilskuddet på kr 350.000. NASFs leieordninger i farvannene rundt Færøyene og Grønland har opp gjennom årene reddet millioner av norsk og britisk villaks.

Categories: Forvaltning, Laksefiske, Nyheter | Leave a comment

Vakker film

Frank Moore intervjues på Utah Beach

Frank Moore intervjues på Utah Beach

“Mending the line” er en annerledes film. Et friskt pust i jungelen av produksjoner laget for det tilsynelatende umettelige markedet av fluefiskere.

Tidlig om morgenen 6. juni 1944 starter det massive angrepet på Normandie. Angrepet var blant pilarene i Operation Overlord, de alliertes plan for å knuse Adolf Hitlers styrker og befri Europa. D-dagen, og kampene som fulgte de neste ukene, var som kjent svært brutale. I likhet med sivilbefolkningen, led begge sider enorme tap. Tusenvis av unge menn døde i Normandie.

Frank Moore var 21 år da han stormet i land på Utah Beach denne morgenen. Han overlevde, og kunne fortsette marsjen inn i det okkuperte Frankrike. Uten tvil dramatiske uker, men samtidig la den unge, fluefiskeinteresserte mannen merke til de flotte elvene de passerte.

Særlig én opplevelse gjorde inntrykk, minnes han i filmen. Da troppen krysset en bro, fikk Moore øye på en nylig fanget laks som hang utenfor en café. Ved siden av fisken sto en flott, gammel splitcanestang, og tanken slo ham: Tenk å kunne reise tilbake, når krigen var over, bevæpnet med en fluestang og ikke ei rifle…

Nesten 70 år senere gikk drømmen i oppfyllelse. Finansiert av innsamlede penger og med et filmteam fra Uncage the Soul Video Production på slep, returnerte Moore til Normandie. Med på reisen var dessuten kjæresten fra krigen, i dag hans kone, og sønnen. Resultatet er den vakre, sterke og tankevekkende dokumentaren ”Mending the line”.

Filmen kan lastes ned her

Categories: Nyheter | Leave a comment

Tre kalkelver på tre dager

FiN 1/15

FiN 1/15

Flugfiske i Norden nummer 1/2015 er i salg. Der kan du blant annet lese artikkelen min om tre kalkelver på tre dager: Avon, Wylye og Itchen.

 

 

Categories: Artikler | Leave a comment

Godt nytt år!

 

Kjære alle sammen,

Det er bare timer igjen av 2014 og tiden er inne for å ønske dere et riktig godt nytt år! Takk for det gamle, og vær forsiktig med fyrverkeri i kveld. Har forresten oppdatert artikkelarkivet med gammel moro om fluefiske både i Norge og utenlands. Håper dere finner noe av interesse der.

Snart klekker det igjen...

Snart klekker det igjen…

Categories: Refleksjoner | Leave a comment