Boka om lakselordene kommer i 2023

Etter over 20 år med research-arbeid, er boka om “Lakselordene i Lågendalen” i ferd med å ta form. Fra å være en historie som knapt var dokumentert, har jeg funnet en stor mengde informasjon, dagbøker, utstyr, illustrasjoner og fotografier, som jeg gleder meg til å dele med dere. Det viser seg at britiske laksefiskere fant veien til Lågendalen allerede i 1830-årene, og mens noen kjøpte både eiendom og fiskerettigheter, nøyde andre seg med å prøve lykken i noen dager. Boka kommer i 2023 og du kan følge innspurten av arbeidet på en facebook-side jeg har opprettet. Der blir det også anledning til å forhåndsbestille den når utgivelsen nærmer seg.  

Lakselordene i Lågendalen | Facebook 

After more than 20 years of research, my book about the Victorian anglers who came to fish my local salmon river – the Numedalslågen – will be published in 2023. The amount of information, documentation, tackle, illustrations and photographs I have found, is quite extraordinary. I look very much forward to sharing it with you! The first Victorians found their way to the Lågen Valley as early as the 1830s, and while some of them bought properties and fishing rights, others just came for a few days fishing. Please do join the facebook group I have established, in order to follow the final stage of the project.

Victorian anglers ca 1890

 

Categories: English, Lakselordene | Leave a comment

Neville Chamberlain’s fly box

Neville Chamberlain’s fly box

When this historically important flybox came up for sale recently, I just could not resist buying it. 

The box takes us back to September 1938, when everyone’s eyes were on the German city of Münich. There, the host nation’s Führer, Italy’s leader Benito Mussolini, French prime Minister Edouard Daladier og British prime minister (Arthur) Neville Chamberlain met, in order to avoid another great war. After days of what have must been intense negotiations, they finally reached an agreement – today known as the Münich Agreement. 

Blue Charms

“Today, London celebrates peace. War is forgotten. People were smiling with relief, as the reports from Münich came with breakfast this morning”, Norwegian newspaper Aftenposten wrote, as Chamberlain himself returned triumphantly to Britain and promised “peace for our time”. But, as we all know, Hitler played his own game and a year later, the world was thrown into yet another devastating war.

On his return to Britain in 1938, however, Chamberlain was applauded and celebrated. He was presented with gifts for his diplomatic success, among these was a fly rod and reel from Hardy. Chamberlain was also given this wonderful Neroda fly box. It has a gold plaque engraved “A.N.C. from G.P. & J.G.D. in deep gratitude Sept. 14th – 30th 1938”, and when I bought it, it contained a nice selection of salmon flies.   

 

The plaque. Who was G.P and J.G.D.?

Included in the lot were also two superb and unused Blue Charms in a folded slip with the prime ministerial arms. I wonder, as Chamberlain in the early 1930s fished together with A.H.E. Wood at Cairnton on the Scottish River Dee, if these Blue Charms originated from Wood himself? Also included, were 17 gilt brass hook brackets and one brass picture hook, used by the Prime Minister to hang his fishing rods in the hall of 10 Downing Street. 

Another question which I hope someone can help me answer, is who the two gents “G.P.” and “J.G.D” were? Members of his Government? Conservative politicians? Fishing companions? I will certainly try to find out, and if anyone has any clues, they are most welcome! 

Once in the 10 Downing Street hall…

 

 
 
Categories: English, Laksefiske, Stemninger, Utlandet | Leave a comment

Grønn suksess i Lågen

Green Highlander en en britisk lakseflue, som fortsatt leverer varene

Det er noe med å lykkes på hjemmebane… Så langt denne sesongen har laksen trukket det lengste strået, og derfor var det godt å omsider lande en blank, vakker fisk i kveld. Grinievja på mye vann er så nær en fangstgaranti det går an å komme i denne sporten, og jammen lot ikke den drøyt fire kilo tunge laksen seg lure av en skikkelig klassiker denne gangen! Green Highlander er ikke akkurat noen typisk Lågen-flue, men av og til funker det å prøve noe helt annet enn de vanlige fluene. Tusen takk til grunneier for muligheten til å komme og fiske. 

Go’følelse

Categories: Laksefiske | Leave a comment

Fargerik gjest fra India

Rosenfink

Jeg klarte ikke å glemme den – for meg – uvanlige fuglen jeg fikk et glimt av ved Lågen tidligere denne uka. I dag dro jeg derfor på meg vadebuksa, byttet ut fiskestang med kamera, og dro tilbake til samme plass. Og der var den!

Rosenfinken er en fargerik og vakker sommergjest fra India, som allerede i august vender tilbake til Asia. Den trives best i busker og kratt, nær vann, og disse slo seg altså ned ved Lågen. Er de ikke flotte?  

 
 

På vakt

Categories: Foredrag | Leave a comment

Roll on 2021

My apologies for not updating my website as often as I would like. The last few months have been terribly busy, but now – finally – I am going fishing again. First stop is the River Surna, where a few chums and I will enjoy a week at the Gulla Estate, once the playground of the Sandeman family (more famous for Port than salmon fishing). Please have a look at my website every now and then, for reports from my various fishing adventures and other fishing related stories. I have faith in 2021 – let’s get back to normal! 

Gulla Estate a few years ago…

Categories: English, Laksefiske | Leave a comment

Tony Hayter død

Tony Hayter

Sent i går kveld kom meldingen fra gode venner i England, om at forfatter og historiker Tony Hayter er død. Med hans bortgang, har fluefiske-verden mistet en viktig bidragsyter til dokumentasjonen av 1800- og 1900-tallets fluefiskerevolusjon i Storbritannia og, ikke minst, det triveligste selskapet man kan tenke seg på fisketur! 

Navnet er nok ukjent for mange av dere, men Tony er mannen bak de strålende biografiene om Frederic M. Halford (F.M. Halford and the Dry-Fly Revolution, 2002) og G.E.M. Skues (G.E.M. Skues – the Man of the Nymph, 2013). Mye var allerede skrevet om disse to pionerene, men ingen hadde jaktet på ukjente kilder, ny informasjon og upubliserte fotografier på en like grundig og systematisk måte som Hayter. Arbeidet brakte ham verden rundt, og var svært tidkrevende, men resultatet var oppsiktsvekkende. Bøkene maktet ikke bare å kaste nytt lys over to av det moderne fluefiskets viktigste profiler, men også bringe ny kunnskap om forholdet mellom dem. 

På besøk hjemme hos Tony

Tony fanget sin første ørret på flue i 1953. I senere år var det kalkelvene sør i England som var Tonys hjemmebane. Ikke først og fremst kjendisene Test og Itchen, men de små, vakre elvene Frome og Piddle i Dorset. De ville brunørretene som holder til der, hadde en spesiell plass i Tonys hjerte, og de av oss som var så heldige å fiske sammen med ham, ble gjerne invitert dit. I tillegg rant Ebble, en tilførselselv til selveste Avon, rett gjennom hagen til Tony, da han bodde sør for Salisbury i Wiltshire. “Vennene mine” omtalte han ørretene der som, og mens barnebarn og militærveteraner gjerne fikk komme og fiske på dem, nøyde han seg selv med å mate med brødsmuler – og nyte synet av døgnfluene som danset over elva. 

Å fiske med Tony var et eventyr. Fra man møttes til man dro, kom historiene på løpende bånd. Om elver og fisk, om fiskere og fluer, om landskap og dyreliv. Om historie og kultur. Den siste gangen broren min, Terje, og jeg fisket med Tony, var på tampen av Mayfly-fisket – altså klekkingene av Ephemera danica i månedsskiftet mai/juni. Den gamle, spreke mannen insisterte på å guide, fremfor å fiske, men da døgnfluene lot vente på seg, ante vi en viss frustrasjon over at gjestene fra Norge ikke fikk se Dorset fra sin aller beste side. Men så, sent på ettermiddagen, kom nok danicaer seg på vingene til at ørretene responderte. Både Terje og jeg fikk hver vår flotte, ville Doret-ørret på snaue kiloen, og Tony kunne ikke vært gladere! 

Fine dager

Han var ikke allverdens komfortabel med oppmerksomhet, Tony. Så den oppmerksomheten han får i dag, med minneord i britiske aviser og, helt sikkert, andre steder, hadde han nok synes var litt voldsomt. Men, old chap, det får du tåle. Det fortjener du! Takk for alt du bidro med til fluefiske-verden. Takk for opplevelsene.  Hvil i fred. 

En kunnskapsrik mann har gått bort

Categories: Nyheter, Ørretfiske | Leave a comment

Vestlandets perler

Magisk vestlandsnatt

Norge er velsignet med en rekke flotte sjøørret- og lakseelver. Noen er berømte og ettertraktede. Andre er mindre kjente og man kan slippe til for en billigere penge. I sommer har jeg besøkt flere av disse elvene. Jeg har lyst til å dele noen korte rapporter og bilder med dere, forhåpentligvis til glede og inspirasjon nå på tampen av sesongen. 

“Muren”, Aurlandselvi

Aurlandselvi er kjent for sine digre sjøørreter. Som mange andre vassdrag i landet, er kan heller ikke denne elva varte opp med “gamledagers” fiske, men Aurlandselvi kan fremdeles by på store fiskeopplevelser. Vi fisket noen dager på to ulike vald på den nesten 7 kilometer lange strekningen fra sjøen og opp til Vassbygdevatnet. Selv om ikke oppgangen var allverdens å skryte av da vi var der, ble det landet flere flotte sjøørreter fra drøye to til 6,5 kilo. Forholdene var ikke spesielt gode for tørrfluefiske på dagtid, som ble introdusert av britiske sportsfiskere i denne og andre vestlandselver tidlig på 1900-tallet. Vi forsøkte, riktignok, men det ble med forsøkene.

Terje med en Aurland-sjøørret på 3,2 kilo, tatt på en Peter Ross #8

Uttellingen kom først med klassiske våtfluer som Peter Ross, fisket rett under overflaten i det lyset forsvant om kvelden og i det lyset kom tilbake tidlig på morgenen. Det er utrolig spennende å fiske seg ned disse hølene, sakte og forsiktig, og vente på at en av de store plutselig tar flua. Av og til smeller det skikkelig, av og til bare suger de seg på flua. Men fighten er uansett heftig og uforutsigbar, og sjøørretene i Aurlandselvi tar gjerne fiskeren med både en og to høler nedstrøms, før de kaster inn håndkleet. Og skulle du, som meg, reise hjem uten å ha kommet i kontakt med en av elvas giganter, gjør det ingenting. Å fiske i slike usedvanlig vakre omgivelser, er et privilegium!  

Peter Ross

Surna har virkelig levert varene de siste årene. 2020-sesongen var ikke noe unntak, og det er mange som kan se tilbake på store fiskeopplevelser i denne flotte nordmørselva. Jeg, kamerat Øystein og sønnen hans, Martin, tilbrakte noen dager ved og i Pellhølen, samt en liten avstikker oppstrøms til Galthølen – en del av Gulla/Mauset-valdet. Vi kom på tampen av et løft i vannstanden, og det viste seg noe noe fisk her og der. Lette å overliste var de imidlertid ikke, men man får som regel lønn for strevet om man ikke gir opp. Øystein var den første som lyktes, da han tok en smålaks i det roligflytende bassenget mot nakken av Pellhølen. Senere ble det et par sjøørreter også. 

Øystein fisker Pellhølen i Surna

Selv hadde jeg skikkelig trua i det øvre, noe raskere partiet av Pellhølen. Bunnen virker relativt flat og monoton, men det ligger noen spennende steiner der. I tillegg er det et par små terskler, som også må være gode ta-plasser. Første kveld forløp uten noe spennende å melde, men tidlig neste morgen tok det bare en times tid, før en laks røsket tak i flua. Ingen kjempe, det heller, men det er alltid godt å lande den første fisken. Skuldrene faller liksom på plass og man fisker videre med en deilig ro og selvtillit. Likevel løsnet det aldri skikkelig. Tvert imot, egentlig… Vannet sank sakte, men ganske så sikkert, og fisket opplevdes bare enda vanskeligere. Et par små sjørreter ble det riktignok, men ingen flere laks. Hadde så vidt tak i en i Pellhølen på tampen av turen, og løftet en stor fisk i Galthølen, men det var det. Dog er det jo aldri feil å være på tur! 

Surna-laks, tatt en tidlig morgen-stund

Lærdalselvi trenger ingen nærmere presentasjon. Hvert år er vi så heldige å fiske Stødno, den nederste strekningen i “the Queen of Rivers”, tidlig i august. Etter de fine opplevelsene i Aurlandselvi tidligere på sommeren, var det sjøørretfisket som lokket mest.  Kraftig regn i forkant av at vi kom, betød imidlertid at elva gikk uvanlig stor og kraftig – noe som krevde at man både var forsiktig og tenkte alternativt, med tanke på hvor fisken befinner seg.  Det gjør alltid vondt å stå opp grytidlig. Men du verden så fint det er når man først har kommet seg i vaderne og er på plass på bredden – vel vitende om at elva har fått noen timers hvile og ny fisk etter all sannsynlighet har kommet opp i hølene i løpet av natta. Jeg har lyst til å dele et lite utdrag fra dagboka, fra en spesielt flott morgen:

Tradisjoner ved Surna

Månen hadde så vidt maktet å krabbe over de mektige fjelltoppene og sørget for at jeg ikke trang hodelykten, der jeg ruslet opp til hølen jeg skulle fiske. Klokka 0330 er jeg klar.  Fortommen er sjekket og funnet i orden. De store, feite og sterke i sjøørretene i Lærdal mener alvor. Første kast. Kun et par stanglengder med snøre. Sjøørretene står ofte tett på land på denne tiden av døgnet. Det er ikke uvanlig at de tar i det flua blir hengende livløst, rett nedstrøms fiskeren – bare centimeter fra land. Å være forsiktig, er avgjørende. Flue, en svart lurvetusse, forsvinner i vannet. Jeg skimter lina – og venter på hogget. Det lar vente på seg. Sakte, men sikkert fisker jeg meg nedover hølen. Mender oppstrøms, slik at flua henger i strømmen, og gir den ekstra liv med små rykk. En god meter fra land, suger plutselig en sjøørret seg på. Det tunge draget i snøret er ikke til å ta feil av.

Lærdal. Vakrere blir det ikke.

Pulsen øker og fisken forsvinner ut i hovedstrømmen. Det er sterk, utrolig sterk, slik sjøørretene er. Fiskene kan varte opp med krokodille-rulling i overflaten og eksplosive utras, men ikke denne. Tvert imot oppfører den seg uvanlig pent. Men jammen byr den på kamp! 2,5 kilo og 58 centimeter lang. Ingen gigant. Jeg beholder fisken – den skal grilles når jeg kommer vel hjem. Det er tid for en pause der inne på bredden. Tid for å ta inn øyeblikket. Kjenne på hvor heldige vi er, vi som fisker med flue. Tid for å nyte den stadig lysere morgenen. Betrakte naturen som våkner til liv, etter en kort vestlandsnatt. 

Sjøørret på 2,5 kg. Perfekt for grillen!

Categories: Foredrag, Laksefiske, Sjøørretfiske, Stemninger | Leave a comment