Bendiks store dag

IMG_4554

Bendik med sin aller første laks

9. september stengte laksefisket i Numedalslågen for sesongen. Nesten 22 tonn laks er i skrivende stund registrert fanget, og det er det beste resultatet i elva på mange, mange år. Dessverre ble sørgelig få laks returnert, men slik er det i Lågen. Blank eller brun, stor eller liten – alt skal drepes.

Laksen begynte vandringen opp elva tidlig i år. Dermed opplevde mange sportsfiskere en knallstart på sesongen, og selv hadde jeg en spennende morgen på Stubben 10. juni, da øvre del av Lågen åpnet. Kontakt med laks allerede på tredje kast og fisk på land noen timer senere var en flott opplevelse. Jeg har skrevet noen ord og delt noen bilder i bloggen tidligere. Så, i august, ble det ytterligere et par laks på Føssa, nord for Brufoss, før sesongen ubestridte høydepunkt kom 8. september.

Jeg fisket riktignok ikke, men det gjorde sønnen min – ni år gamle Bendik. En kompis hadde leid hele Vabrottet/Kallebergøya og selv om vannstanden var sørgelig lav, om lag 40 kubikk, klarte vi å slepe en båt over gjørma og ut i elva. Der posisjonerte jeg balja slik at Bendik enkelt klarte å dekke renna der majoriteten av fiskene viste seg. I hovedsak relativt farget laks, men en og annen rimelig blank fisk var faktisk å se innimellom.

Det tok ikke mange kastene før Bendik var i kontakt med fisk. Plutselig strammet snøret seg og det plasket voldsomt i andre enden, før laksen var borte. Skuffelsen var stor, for dette var fisk nummer to som Bendik mistet i sommer. En pause og en peptalk senere, var imidlertid den verste frustrasjonen over. Laksen hoppet stadig ute i elva, selvtilliten var tilbake og med en ny sluk klar, gjorde vi et nytt forsøk på å overliste elvas konge. Denne gangen fisket vi overgangen mellom Vabrottet og Kallebergøya, fra strykene og ned i området hvor strømmen roer seg.

Og jammen… Sju, åtte kast senere gjentok historien seg. Sluken stoppet brått, Bendik løftet stanga og i det han kjente laksen sitte, kikket han på meg med store øyne, et digert smil og utbrøt «Pappa! Jeg har’n!» Jeg ba til høyere makter om at fisken satt denne gangen. Vi lå ute på elva inntil Bendik hadde rimelig kontroll. Laksen tauet rundt nede i dypet,  dro og ristet litt, men oppførte seg rimelig pent. Selv om det fort ble klart at det ikke var noen stor fisk, var det en viktig fisk. Viktig for selvtilliten til Bendik og hans – forhåpentligvis – videre interesse for denne fantastiske hobbyen. Et par, tre minutter senere snudde jeg båten og rodde sakte mot land, mens Bendik fokuserte på å holde snøret stramt. Laksen  hadde ikke noe annet valg enn å bli med inn, og vel ute av båten kunne Bendik forsiktig, men bestemt dra fisken inn på bredden. Kampen var over.

For en herlig følelse å se hvor glad og ikke minst stolt han var! Laksen veide 1,3 kilo og ble en super middag. Takk, Lågen.

Bendik fisker på Rien

Bendik fisker på Rien

Categories: Laksefiske | Leave a comment

September-laks i Tweed

Upper Dryburgh, River Tweed

Upper Dryburgh, River Tweed

Mitt første møte med legendariske River Tweed, på grensen mellom Skottland og England, gikk i grunnen over all forventning. Alle som fisker laks vet at det å være på rett sted til rett tid, ofte er vanskelig å time. Med bare to dager til rådighet regnet jeg ikke med å få fisk, men man håper jo alltid…

Med ghillie Rod Dixon

Med ghillie Rod Dixon

Men jammen ble det ikke en frøken på 8 til 9 pund da jeg fisket valdet Upper Dryburgh i Melrose. Dette til tross for at det var lite vann, sol fra nesten skyfri himmel og statistikkene viste sørgelig dårlige fangster i nesten hele elva i år. Fisken tok en Red Francis i Hotel Pool, og etter noen spennende minutter kunne ghillie Rod Dixon omsider håve fisken. I Tweed går det blank fisk hele året, faktisk varer sesongen ut november, men min laks hadde begynt å få farge og hadde åpenbart stått på elva en liten stund. Moro var det likevel.

Fish on!

Fish on!

Jeg fisket i tillegg valdet Ashestiel, lenger opp i Tweed, men selv om det viste seg bra med laks, lot ingen av dem seg lure av verken meg eller de andre fiskerne som var der. Pappa var med på turen, og det er han som har tatt de supre bildene dere ser her.

Ca. 4 kilo

Ca. 4 kilo

Med denne reisen til Tweed er 2016-sesongen over for mitt vedkommende, men nå begynner en ny hyggelig sesong – nemlig sesongen for artikkelskriving og foredrag. Informasjon om de ulike foredragene jeg kan tilby finnes på denne siden, ta gjerne kontakt om noe skulle være uklart. Ønsker alle en super mørketid – og hyggelige kvelder med planleggingen av små og store fisketurer i 2017.

Glad ghillie og ditto fluefisker

Glad ghillie og ditto fluefisker

Categories: Laksefiske, Utlandet | Leave a comment

Nye foredrag

Tett på Yellowstones gigant: Bison

Tett på Yellowstones gigant: Bison

Det nærmer seg en ny foredragssesong – og jeg kan denne høsten/vinteren/våren tilby to nye foredrag.

Det ene handler om verdens første nasjonalpark, Yellowstone, og passer utmerket for alle typer foreninger, klubber og institusjoner. Det andre, rettet mot fluefiskere, handler om Skottlands fire store lakseelver: Tay, Dee, Spey og Tweed.

Det hadde vært hyggelig å besøke dere – les mer om disse og øvrige foredrag her

"Bar of silver" - River Spey, Skottland

“Bar of silver” – River Spey, Skottland

Categories: Foredrag | Leave a comment

God sesongåpning i Numedalslågen

Straks klar for 2016-sesongen!

Straks klar for 2016-sesongen!

10. juni var dagen endelig kommet! Sesongen i Numedalslågen, oppstrøms Holmfoss i Kvelde, startet ved midnatt, og etterhvert som natt ble til morgen, og morgen ble til dag, tikket fangstrapportene inn.

Selv fisket jeg Stubben i Lardal, og allerede på andre kast smakte en laks på flua. To nugg og borte var’n. Pokker! Det var imidlertid mark- og slukfiskerne jeg delte hølen med, som landet de første kubbene. Før klokka var 8 hadde Roy Barmen fylt kvota på to laks på henholdsvis 7,5 og 9,5 kilo, og i løpet av de neste timene mistet både han og de andre gutta fisk. Jeg, som fortsatte med flue, maktet ikke å friste elvas konge.

En glad markfisker :)

En glad markfisker :)

Ved 12-tiden lot jeg meg derfor friste, og lånte en slukstang som ingen brukte. Responsen kom frustrerende raskt, etter 15 til 20 kast, var det vel, satt laksen. Den veide relativt beskjedne 3,7 kilo, men godt, likevel, å ikke rusle tomhendt hjem. Dog slo det meg hvor kjedelig det er å ta en laks på en slukstang, sammenliknet med flue. Å bare kunne taue fisken inn gir definitivt ikke den samme gleden som kampen man får om man tar en laks på flue.

Ellers var det positivt var det å se uvanlig mye fisk hoppe. Jeg talte ikke, men at vi observerte en tresifret antall plask tviler jeg ikke på. Morsomt og ikke minst bra for motivasjonen. Kvelden tilbrakte jeg med gode venner på Grinievja, en annen av Lågens flotte høler. Godt å være i gang.

Min laks - tatt på sluk

Min laks – tatt på sluk

Categories: Laksefiske | Leave a comment

New and better English menu

Dear all,

I know I have quite a few English speaking visitors, but unfortunately, time does not allow translation of every post and page. However, information about my guiding service, Iceland trips, illustrated talks etc. is now available in English. I also promise to blog in English every now and then, in order to inform and, hopefully, inspire you.

Now in English: Information about my guiding service

Now in English: Information about my guiding service

Categories: English | Leave a comment

Danser med danicaer

IMG_2765

AoF 5/2016

Mai er en flott måned, og i sesongens ubestridte høydepunkt i kalkelvene i England. I disse dager klekker nemlig døgnfluenes gigant, Ephemera danica, til stor begeistring for både ørret og fluefiskere. I siste utgave av Alt om fiske kan du leser mer om “duffer’s fortnight”.

Categories: Artikler, Døgnfluer, Utlandet, Ørretfiske | Leave a comment

Sjøørretjakt i Emån

Ems Herrgård

Ems Herrgård

Endelig var det min tur!

Å fiske herregårds-valdet i Emån, sør i Sverige, har vært en drøm i mange år. Jeg har lest artikler og bøker, studert bilder og filmer av diger sjøørret, lært om kongelige, fluefiske-profiler og andre besøkende, vært nysgjerrig på Ulfsparre-familiens fargerike karakterer og, naturligvis, og fantasert om den vakre elva, omkranset av store, gamle eiketrær og med flokker av dåhjort som den visuelle prikker over i’en. Nå var det endelig min tur.

Veiene i Sverige er en fryd å kjøre på. Selv om det er langt ned til Småland, går turen raskt. Ved Göteborg forlater vi E6’an, setter kursen sørøstover mot Jönköping, deretter fortsetter vi til Oscarshamn og ved 2130-tiden kjører vi inn den anonyme porten til Ems Herrgård. Det er mørkt og kaldt, fire, fem grader bare, men det spiller liten rolle. Vi er klare! Rapportene fra elva forteller at det tas fisk, men at lavt, stabilt vann gjør forholdene vanskelige. Det får stå sin prøve. Med suset fra Emån utenfor vinduene, kryper vi til køys i annekset vi er innkvartert i.

Morgenstemning ved Emån

Morgenstemning ved Emån

Neste morgen våkner vi til lettskyet, pent vær og litt vind. Fisket begynner klokka 7, og siden Emån er et nytt bekjentskap for oss begynner vi med å rekognosere. Først oppstrøms trebroen, så nedstrøms. Kjente høler som Ankacrona, Barret og Sea Pool studeres, diskuteres – og fiskes. Vi ser flere grove sjøørreter velte seg i overflaten, men klarer ikke lure dem til å ta fluene våre. Kent Håkansson, river keeper på herregårdsvaldet, kommer og bidrar med sin kunnkap. Intermediate-fortom, tynn spiss og relativt små, lyse fluer som fiskes raskt er “the name of the game”, forteller han.

Fast fisk...

Fast fisk…

I 16-tiden på ettermiddagen smeller det. Terje har sett et plask i en høl som kalles Old Man’s Place, forøvrig der verdens største sjøørret – over 15 kilo veide den – ble tatt for 20 år siden. Han fisket over den flere ganger, uten å lykkes. Jeg har likevel lyst til å gjøre et forsøk og skrider til verket, bevæpnet med en liten flue, en Francis-aktig sak bundet på en treblekrok. Etter bare noen kast kjenner jeg hvordan en fisk suger flua i seg. Ikke voldsomt og brutalt, ei heller noe typisk laksedrag der fisken tar snøre. Det kjennes bare tungt.

Jeg venter et par, tre sekunder og strammer opp. Responsen kommer umiddelbart. Fisken tar noen runder i hølen, rister litt på hodet, før den bestemmer seg for at nok er nok og setter kursen ut i Pike Pool, rett nedstrøms. Jeg kjenner det er en STOR fisk! I løpet av sekunder tar den med seg hele snøret og en god slump backing. Heldigvis kommer Terje til, og etter 25 minutter med fighting og ytterligere to, nervepirrende utras ligger fisken i håven. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg umiddelbart ble litt skuffet, for det var ikke mitt livs sjøørret likevel – men en laks. Ikke en nygått, rund Emån-kjempe, men en kelt. En kelt på 8 kilo! Ja ja, moro var det likevel.

Ingen sjøørret, men en kelt på 8 kilo...

Ingen sjøørret, men en kelt på 8 kilo…

Etter å ha spist middag på det koselige, lille vertshuset i Påskallavik, fortsetter vi jakten på sjøørret fram til fisket avsluttes klokka 21. Vi lykkes ikke, men jeg har en fantastisk opplevelse i det det begynner å bli mørkt. Etter å ha fisket Stone Pool, rusler jeg i retning Terje. Ved en liten odde ser jeg plutselig en diger ørret velte seg i overflaten, like ved land. Ikke en, ikke to, ikke tre, men gang på gang  på gang. Jeg får helt skjelven, og serverer min lille Sunray på alle tenkelige vis – uten respons. Nye fluer, nye forsøk, men nei. Ikke snakk om. Hvilken opplevelse! Jeg vet hvor jeg starter dagen i morgen tidlig. Presis klokka 7. Selv om jeg tviler på at fisken fremdeles er der.

Terje fisher Island Pool

Terje fisker Island Pool

– Så du? Jeg peker og kikker på Terje. – Visst så jeg, svarer han. Sjøørreten står på nøyaktig samme sted, og i morgensola så vi den godt. Fire, kanskje fem kilo. Jeg er usikker hva den holder på med, for den tar så vidt jeg kan se ikke noe på overflaten. I løpet av den neste timen forsøker jeg ulike fluer. Noen kast, en pause, ny flue. Og slik fortsetter jeg. Men fisken er fullstendig uinteressert, og til slutt takker vi pent for en fantastisk opplevelse, før vi fortsetter til andre høler.  Vi ser fisk, men de er i det vanskelige hjørnet. En gruppe fluefiskere fra Finland klarer imidlertid å lure opp en sjøørret på 76 centimeter i løpet av vårt opphold, så umulig er det ikke. Det gjelder å ha flua i vannet.

På ettermiddagen er det over. Av med vadere, ned med stenger og inn i bilen med koffertene. Det ble ingen sjøørreter på min første tur til staselige Ems Herrgård, men det spiller liten rolle. Det var spennende likevel, og i det vi kjører langs alleen som leder ut til motorveien, kjenner jeg at jeg må tilbake til Emån. Fisket der ga virkelig mersmak.

Ems dåhjorter

Ems dåhjorter

Categories: Sjøørretfiske, Utlandet | Leave a comment