browser icon
You are using an insecure version of your web browser. Please update your browser!
Using an outdated browser makes your computer unsafe. For a safer, faster, more enjoyable user experience, please update your browser today or try a newer browser.

Vrien vårlaks i Skottland

Posted by on 03/05/2014

Med aprilturen til Ballindalloch-valdet i Spey er fiskesesongen 2014 endelig i gang. Men jammen var springerne vanskelige i år! Her er en rapport fra årets første laksejakt.

Balnellan Pool

Balnellan Pool

I likhet med hjemme i Norge, var det sol og rundt 20 deilige varmegrader da jeg og broder Terje varmet opp med pubbesøk og elvebefaring søndag 20. april. Skottland er jo ikke akkurat kjent for tropevarme og flott vær, så vi koste oss glugg ihjel. En passe temperert pint med Belhaven’s Best på benken utenfor Mash Tun i Aberlour kan virkelig anbefales. Ifølge BBC-meteorologene kunne vi dessuten forvente adskillig gråere himmel og enkelte regnbyger i uka som lå foran oss, men det er jo å foretrekke når man fisker laks.

Ved 18-tiden møter vi resten av “the party” på vanlig sted. Roy Darlington, Marcus Pemberton, Stewart Newell og Stephen Brueton har tilbrakt hele dagen på asfalten. De har kjørt helt fra Sør-England, slått følge med Chris Darlington på veien, og nå samles vi alle ved March Pool – den øverste hølen på Ballindalloch-valdet. Vannstanden er 1,8 fot, noe som er nesten perfekt. Noen dråper til gjør ikke noe, men dette er et bra utgangspunkt. Én laks viser seg, og ikke overraskende er stemningen veldig god. Vi har gledet oss til denne uka i hele vinter!

Scotland3

Roy Darlington, Chris Darlington, Marcus Pemberton, meg, Stewart Newell og Stephen Brueton ved March Pool. Foto: Terje Harangen

MANDAG morgen klokka 9 ruller en bil inn til Marionburgh House, som er vår faste base på Spey-turene. Frokosten er unnagjort og det er Ballindalloch-ghillie Steve Brand som kommer. Det er han som, forhåpentligvis, skal hjelpe oss med å lure en springer eller tre. Han forteller at forholdene nesten er optimale. Elva har steget en smule, den er to fot blank og klar. Det betyr at de fleste hølene fisker godt, kanskje med unntak av Junction hvor vi ønsker oss noe mindre vann.  Været er ok, med noen flere skyer enn dagen i forveien, men det er nok i overkant mye sol. Det får vi imidlertid gjort lite med.

Vi setter oss i bilene og kjører ned til fiskehytta ved Boat Pool, hvor Steve rigger stenger og plukker fluer. Ballindalloch er et av valdene hvor laksefisket fremdeles drives på tradisjonelt vis. Det er ikke tilgjengelig på nett, man inviteres til å komme og fiske. Videre er det et knippe uskrevne regler man forventes å følge, som for eksempel at ghillien gjør utstyret klart ved ankomst. Og er Steve tilstede når man beveger seg fra a til b, bærer han fiskestengene. Litt uvant for en nordmann, kanskje, men jeg må innrømme jeg har litt sans for disse tradisjonene.

Steve Brand

Terje og jeg tildeles Junction Pool før lunsj. Ikke meg imot! Junction har fått navnet sitt fordi det er der River Avon, den viktigste sideelven i Spey-systemet, renner inn i Spey. Mang en laks er tatt nettopp der, og hølen er slik utformet at du forventer et tungt drag på hvert eneste kast. Men, laksefiske er laksefiske, og selv om Terje og jeg dekker hver tenkelig og utenkelig krik og krok, merker vi ikke noe. Ei heller ser vi laks. Da vi møtes til lunsj i fiskehytta ved 13-tiden, får vi imidlertid oppløftende nyheter. Det er observert fisk og et par av gutta fikk pulsen opp i marsjfart da noe røsket tak i fluene. Dog spyttet det vi antar var laks fornuftig nok krokene raskt ut igjen.

Etter lunsj rulleres vi, og jeg må innrømme jeg forventet at noen skulle lande fisk. Roy var nærmest, da han kroket en kubbe på Prins Charles favorittsted: The Gateway. Der er hemmeligheten å få lurt flua ned i ei kløft som er fire, fem meter dyp,  og hvor det ofte samles fisk. Han lyktes åpenbart, men etter et par minutters stillingskrig kom flua opp som et prosjektil. Ja, ja – moro lell. Vi avslutter tidlig, for vi er invitert til slottet på drinker. Der serveres vi en 30 år gammel Cragganmore, fra slottets egne fat. Fargen var så mørk, så mørk og smaken var himmelsk. Nesten verdt turen alene! Vi fikk dessuten en statusrapport om arbeidet med å bygge et nytt destilleri på eiendommen. Planen er å produsere en Ballindalloch single malt, vi meldte oss alle som prøvesmakere.

Ballindalloch Castle

Ballindalloch Castle

TIRSDAG og ONSDAG blir to frustrerende dager. At det er laks på gang er det ingen tvil om, for de viser seg på nesten hele valdet. Særlig i hølene Balnellan og March kommer stadig rygger til syne. Problemet er imidlertid at de raser opp elva i et forrykende tempo. Det milde været har satt fart i snøsmeltingen, vannstanden øker sakte, men sikkert, og det er dårlige nyheter for laksefiskerne. Rapportene fra valdene både oppstrøms og nedstrøms Ballindalloch er like nedslående lesning. Fiskene er lite interessert i fluene de møter på sin vei, og med noen veldig få unntak er det umulig å komme i kontakt med dem. Trøsten er at vi bare er halvveis i fiskeuka. Laksefiske handler om å være tålmodig, veldig tålmodig, og om ikke å miste motivasjonen.

Dog kan det være lettere sagt enn gjort. Årets Spey-tur er den fjerde i rekken for mitt vedkommende, men fremdeles har verken jeg eller Terje klart å lande en springer. Vi har begge vært i kontakt med dem, iallefall i noen sekunder, men enn så lenge har det blitt med det. Så jeg har mine stunder hvor laksefiske virker som det mest meningsløse et noenlunde oppegående menneske kan drive med. Men så minner jeg meg selv om hvorfor jeg likevel gleder meg hele vinteren til disse turene: Det fantastiske stedet og én uke sammen med et knippe veldig gode venner. Skottland-turene handler nemlig om langt mer enn bare å fiske. Det handler om god mat og ditto drikke, quiz-kvelder, hyggelig og morsomt selskap, vakker natur og andre flotte opplevelser. Det er pakka som er viktig. Visst hadde det vært moro å lure en laks, men det er en ren bonus.

Onsdag kveld aner vi håp, da jeg og Roy – som jeg fisket sammen med – ser masse fisk i March. Vi får ikke noe, men det er tydeligvis en del laks på vei. I morra, kanskje…

Roy Darlington

Roy Darlington

TORSDAG får vi omsider bonusen. Morgenfisket forløper riktignok uten action. Været er lovende, med et grått skydekke og ikke allverdens vind. Nettene er kalde, men på dagen øker temperaturen raskt til akseptable 10, 11 grader i lufta. Elva er også i ferd med å bli noe varmere, hvilket jo er gode nyheter. Har laksen lest de samme bøkene som oss, vet den at den nå kan ta det litt roligere…ja, kanskje til og med stoppe opp i en passende høl og slappe av litt.

Jeg og Terje har nå fisket oss gjennom stort sett alle hølene nå, flere av dem fra begge sider. La oss begynne på toppen og fortsette nedstrøms: Vi har kastet oss ned flotte March, det samme gjelder Rousarie – min favoritt på Ballindalloch-valdet. Her er Spey relativt smal, den går tungt og dypt. Digre steiner ligger som perler på en snor i ei dyp renne, og det er nesten ubegripelig at ingen har lurt en laks der ennå. Så kommer Ayon, før brede, mektige Balnellan følger. Her er det forresten ikke uvanlig å se pen brunørret ta March Browns og andre døgnfluer, når de klekker. Slikt gleder en fluefisker som i bunn og grunn er ørretfisker. Men det er en annen historie. Balnellan sklir over i et kort strykparti, deretter formes Junction Pool, som munner ut i Gateway, Rock og Boat Pool. Så, lengst ned, ligger Blackwater. Det er en høl som kun fisker på lite vann, og jeg har fremdeles til gode å forsøke lykken der.

Marcus med sin 11 pund store fisk. Velfortjent!

Marcus med sin 11 pund store fisk. Velfortjent!

Etter lunsj er vi tilbake i Junction. Etter å ha knust Terje i stein-saks-papir, begynner jeg på toppen, mens han starter 50 meter lenger ned. Vi har knapt kommet i gang før Marcus og Chris kommer tuslende på den andre siden. Gliset til Marcus er ikke til å ta feil av… Han er i litt for godt humør til å være fiskeløs på fjerde dagen. Og ganske riktig: Til vår store begeistring poserer han med en blank, feit Spey-laks. Den viser seg å veie ganske nøyaktig 11 pund, og tok en relativt stor Cascade på Balnellan. Marcus forteller senere at han og ghillie Steve så fisken komme inn i hølen. Han vadet seg i posisjon og kastet, hvem som ble mest overrasket da laksen tok kan man jo lure på :) Chris var også på plass og forteller at kampen gikk rolig for seg. Fisken oppførte seg pent og skled etter ti minutters tid inn i håven. Velfortjent, Marcus!

Det er rart hvordan én fisk kan løfte hele gruppa. Før middag den kvelden sprettes Champagnen på Marionburgh House, og stemningen utover i de små timer er upåklagelig. Vi har alle tatt med oss en flaske whisky til baren, og vi koser oss stort foran peisen. At morgenen etter nok blir ekstra tung får vi heller tåle.

Tid for Champagne på Marionburgh :)

Tid for Champagne på Marionburgh :)

FREDAG og LØRDAG fortsetter slik uka begynte, dessverre.  Elva synker til 1,9 fot, før den igjen begynner å stige. Været lørdag, som er siste fiskedag, er helt magisk. Det er grått, regn i lufta, men likevel lyst og da vi kommer ned til elva ligger det en trollsk dis over dalen. Været er rett og slett akkurat som man ønsker det, men hva hjelper vel det når laksen er fullstendig uinteressert. Ved ett tilfelle kaster jeg faktisk på en fisk jeg ser i det klare vannet. Av og til flasher den den brede, blanke siden, kanskje fordi den er opptatt med å skrape av seg lus eller krangler med en annen laks. Jeg vet flua stryker snuta på den, men fisken kunne ikke brydd seg mindre. Den reagerer overhodet ikke. Spennende var det iallefall.

Uka i Spey går så altfor fort. Plutselig er turen man har sett fram til hele vinteren over, og tiden er inne for å pakke og sette kursen hjemover. Da er det imidlertid deilig å tenke på at her i Norge ligger en hel sesong foran oss. For min del innebærer det fiske i “min” elv, Numedalslågen, og senere i Lærdal. Så, jeg får heller lure en laks på hjemmebane isteden :) Skitt fiske, alle sammen.

En vakker aprilkveld ved Spey.

En vakker aprilkveld ved Spey

2 Responses to Vrien vårlaks i Skottland

  1. Roar Lindsø

    Trivelig artikkel :-)
    Jeg har sittet en del ganger på benken foran Mash Tun så jeg kjenner meg igjen.
    Selv om det ikke ble alverdens med fisk hadde dere en flott tur og det er jo egentlig det som er poenget.
    Mvh
    Roar

  2. Morten Harangen

    Takk, Roar :)

    Ja, det er aldri feil. Det er noe miljøet og atmosfæren, ikke bare i Aberlour, men i hele dalføret. Vi storkoser oss.

    Mvh Morten

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *