Follow
Akkurat som flåtefiskerne i Lågen, høster kilenotfiskerne uforholdsmessig mye villaks. Uten skam forsyner et lite antall personer seg grovt av en av havets flotteste ressurser. Det har jeg ekstremt liten sans for.
I en artikkel NRK publiserte i dag, sutrer leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigsten, over de relativt strenge reglene sjølaksefiskerne må forholde seg til. Han mener sportsfisket etter laks burde vært regulert enda strengere, mens hans egne medlemmer åpenbart bør få herje fritt.
– De som har laksefiske som levebrød burde hatt et fortrinn i denne sammenhengen, men det har de dessverre ikke, sier han til NRK.
For noe sprøyt.
Som vanlig holdes tradisjonsfanen høyt. For å trekke paralellen til Lågen: Der karakteriseres gjerne flåtefisket som kultur, men så lenge grunneierne kan sope opp mange hundre kilo laks hver, handler det i min bok snarere om ukultur. Om grådighet.
Sjølaksefiskernes leder fortsetter:
– Tradisjonsfisket, som er svært viktig for kystsamfunn over hele landet, vil til slutt dø ut.
Tull. Disse kystsamfunnenen står han nok av denne gangen også. Får sjølaksefiskerne gjøre som de vil, blir det antakelig så lite fisk til slutt at det uansett ikke vil lønne seg. Hva da?
Snakk om å pisse i buksa for å holde varmen. Nei, heia Miljødirektoratet og strenge reguleringer. For både oss sportsfiskere og andre som vet å verdsette villaksen.