browser icon
You are using an insecure version of your web browser. Please update your browser!
Using an outdated browser makes your computer unsafe. For a safer, faster, more enjoyable user experience, please update your browser today or try a newer browser.

Sjøørretjakt i Emån

Posted by on 02/05/2016
Ems Herrgård

Ems Herrgård

Endelig var det min tur!

Å fiske herregårds-valdet i Emån, sør i Sverige, har vært en drøm i mange år. Jeg har lest artikler og bøker, studert bilder og filmer av diger sjøørret, lært om kongelige, fluefiske-profiler og andre besøkende, vært nysgjerrig på Ulfsparre-familiens fargerike karakterer og, naturligvis, og fantasert om den vakre elva, omkranset av store, gamle eiketrær og med flokker av dåhjort som den visuelle prikker over i’en. Nå var det endelig min tur.

Veiene i Sverige er en fryd å kjøre på. Selv om det er langt ned til Småland, går turen raskt. Ved Göteborg forlater vi E6’an, setter kursen sørøstover mot Jönköping, deretter fortsetter vi til Oscarshamn og ved 2130-tiden kjører vi inn den anonyme porten til Ems Herrgård. Det er mørkt og kaldt, fire, fem grader bare, men det spiller liten rolle. Vi er klare! Rapportene fra elva forteller at det tas fisk, men at lavt, stabilt vann gjør forholdene vanskelige. Det får stå sin prøve. Med suset fra Emån utenfor vinduene, kryper vi til køys i annekset vi er innkvartert i.

Morgenstemning ved Emån

Morgenstemning ved Emån

Neste morgen våkner vi til lettskyet, pent vær og litt vind. Fisket begynner klokka 7, og siden Emån er et nytt bekjentskap for oss begynner vi med å rekognosere. Først oppstrøms trebroen, så nedstrøms. Kjente høler som Ankacrona, Barret og Sea Pool studeres, diskuteres – og fiskes. Vi ser flere grove sjøørreter velte seg i overflaten, men klarer ikke lure dem til å ta fluene våre. Kent Håkansson, river keeper på herregårdsvaldet, kommer og bidrar med sin kunnkap. Intermediate-fortom, tynn spiss og relativt små, lyse fluer som fiskes raskt er “the name of the game”, forteller han.

Fast fisk...

Fast fisk…

I 16-tiden på ettermiddagen smeller det. Terje har sett et plask i en høl som kalles Old Man’s Place, forøvrig der verdens største sjøørret – over 15 kilo veide den – ble tatt for 20 år siden. Han fisket over den flere ganger, uten å lykkes. Jeg har likevel lyst til å gjøre et forsøk og skrider til verket, bevæpnet med en liten flue, en Francis-aktig sak bundet på en treblekrok. Etter bare noen kast kjenner jeg hvordan en fisk suger flua i seg. Ikke voldsomt og brutalt, ei heller noe typisk laksedrag der fisken tar snøre. Det kjennes bare tungt.

Jeg venter et par, tre sekunder og strammer opp. Responsen kommer umiddelbart. Fisken tar noen runder i hølen, rister litt på hodet, før den bestemmer seg for at nok er nok og setter kursen ut i Pike Pool, rett nedstrøms. Jeg kjenner det er en STOR fisk! I løpet av sekunder tar den med seg hele snøret og en god slump backing. Heldigvis kommer Terje til, og etter 25 minutter med fighting og ytterligere to, nervepirrende utras ligger fisken i håven. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg umiddelbart ble litt skuffet, for det var ikke mitt livs sjøørret likevel – men en laks. Ikke en nygått, rund Emån-kjempe, men en kelt. En kelt på 8 kilo! Ja ja, moro var det likevel.

Ingen sjøørret, men en kelt på 8 kilo...

Ingen sjøørret, men en kelt på 8 kilo…

Etter å ha spist middag på det koselige, lille vertshuset i Påskallavik, fortsetter vi jakten på sjøørret fram til fisket avsluttes klokka 21. Vi lykkes ikke, men jeg har en fantastisk opplevelse i det det begynner å bli mørkt. Etter å ha fisket Stone Pool, rusler jeg i retning Terje. Ved en liten odde ser jeg plutselig en diger ørret velte seg i overflaten, like ved land. Ikke en, ikke to, ikke tre, men gang på gang  på gang. Jeg får helt skjelven, og serverer min lille Sunray på alle tenkelige vis – uten respons. Nye fluer, nye forsøk, men nei. Ikke snakk om. Hvilken opplevelse! Jeg vet hvor jeg starter dagen i morgen tidlig. Presis klokka 7. Selv om jeg tviler på at fisken fremdeles er der.

Terje fisher Island Pool

Terje fisker Island Pool

– Så du? Jeg peker og kikker på Terje. – Visst så jeg, svarer han. Sjøørreten står på nøyaktig samme sted, og i morgensola så vi den godt. Fire, kanskje fem kilo. Jeg er usikker hva den holder på med, for den tar så vidt jeg kan se ikke noe på overflaten. I løpet av den neste timen forsøker jeg ulike fluer. Noen kast, en pause, ny flue. Og slik fortsetter jeg. Men fisken er fullstendig uinteressert, og til slutt takker vi pent for en fantastisk opplevelse, før vi fortsetter til andre høler.  Vi ser fisk, men de er i det vanskelige hjørnet. En gruppe fluefiskere fra Finland klarer imidlertid å lure opp en sjøørret på 76 centimeter i løpet av vårt opphold, så umulig er det ikke. Det gjelder å ha flua i vannet.

På ettermiddagen er det over. Av med vadere, ned med stenger og inn i bilen med koffertene. Det ble ingen sjøørreter på min første tur til staselige Ems Herrgård, men det spiller liten rolle. Det var spennende likevel, og i det vi kjører langs alleen som leder ut til motorveien, kjenner jeg at jeg må tilbake til Emån. Fisket der ga virkelig mersmak.

Ems dåhjorter

Ems dåhjorter

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *