browser icon
You are using an insecure version of your web browser. Please update your browser!
Using an outdated browser makes your computer unsafe. For a safer, faster, more enjoyable user experience, please update your browser today or try a newer browser.

Eventyret på Høylandet

Posted by on 28/08/2018

Herlige dager i Søråa

Det smakte godt. Virkelig godt! Etter årets varme og tørre sommer, med lave elver, badevannstemperaturer og håpløst laksefiske, løsnet det endelig. I tre dager til ende opplevde kompis Øystein og jeg et drømmefiske etter laks. Vi var for en gangs skyld på rett sted til rett tid. Her følger en rapport – i ord, bilder og video (helt til slutt) –  fra årets tur til Raaum-valdet i Søråa, på Høylandet nord i Trøndelag.

– Jeg tror dere kommer til å få mer enn litt action, svarer Kay – med etternavn Haug. Sammen med kona Maren driver han gården Raaum, like nord for Høylandet sentrum. Søråa-turen er like rundt hjørnet, og værmeldingene fra Yr og Storm følges fra time til time. Regnet har omsider kommet til Trøndelag, men jeg er bekymret for at det skal gi seg et døgn eller to for tidlig. I en melding til Kay skriver jeg at løftet i vannstanden iallefall betyr at ny fisk kommer opp og at vi sikkert får litt action… Han mener imidlertid det ikke er noen grunn til bekymring. Det skal vise seg at det har han helt rett i.

Bjørka – en giftig plass!

16. august venter Øystein og sønnen Martin på Værnes. De har kjørt den lange veien fra Skien, og tilbrakt natta på hotell. Jeg kommer med Norwegians morgenfly fra Gardermoen, og det tar ikke lang tid før vi alle sitter i bilen, på vei nordover på E6. Etter en rask stopp i Steinkjer, med bunkring av diverse nødvendigheter, bærer det videre til Høylandet og desinfisering av utstyret på den lokale bensinstasjonen. I 13-tiden er vi på plass ved campen, hvor vi pakker ut, rigger utstyr og spiser – før vi begynner å fiske. Forholdene virker lovende og vi er ivrige. Det er skyet, regner litt og vannstanden er fin, med ca 25 kubikk. Mens herrene fra Telemark starter ved den sagnomsuste bjørka og i Arnes kulp, går jeg ned til Besa. Gutta som fisket Raaum før oss fortalte nemlig at de hadde tak i flere laks i Besa, uten at noen satt. Nå har hølen fått hvile noen timer, og det bør være en fair sjans for å komme i kontakt med fisk.

1,8 kg

Og det tar ikke lang tid før den første fisken sitter. Ingen kjempe, akkurat, men en sjøørret på drøye kiloen er uansett velkommen. Det skjer ikke noe mer i Besa, og jeg fortsetter ned til Hjelkdalen. Jeg tar sjansen på å vade ut på en liten grusbanke i svingen helt øverst på den fiskbare strekningen, slik at jeg får fisket den dype yttersvingen på en fornuftig måte. Og jammen klarer jeg å friste en fisk der også. Allerede på det tredje kastet strammer snøret seg og en smålaks på 1,8 kilo varter opp med ordentlig motstand, før den ender i håven. I hovedhølen er en og annen større laks oppe, men jeg kjenner ingenting. Verken på den blå og svarte monkey’en som så langt har fungert strålende eller på noen av de andre fluene jeg prøver. Men vel tilbake i Besa, blir det en ny, liten laks. 1,2 kilo denne gangen, tatt på en liten gul og svart dobbeltkrok.

Så følger sjøørretene på rad og rekke. Ingen store, men store nok til at jeg legger meg svært så tilfreds. For en start! Det må jo være et tidsspørsmål før laks av litt grovere kaliber tar fluene våre?!?

Hjelkdalen – en drømmeplass

17. august er jeg tidlig på beina. Det har regnet godt i løpet av natta, men i teltet var det heldigvis tørt, varmt og trivelig. Det er ingen tegn til liv i hytta, og jeg tar på vaderne, mens jeg vurderer hvor jeg skal begynne. Siden jeg regner med Øystein og Martin gjerne fortsetter ved bjørka og i Arnes kulp, rusler jeg ned til Hjelkdalen. Jeg er på plass i fem-tiden, og bruker det første kvarteret på å observere. Et par, tre fisk viser seg i sømmen mellom hovedstrømmen og bakevja på motsatt side – ellers er det stille. Vannstanden har økt med ti centimeter siden i går, og jeg tar ikke sjansen på å vade ut til den lille grusbanken oppe i svingen. Til det er strømmen for hard. Resten av hølen fiskes derimot grundig og systematisk, fra topp til bunn, med ulike fluer – uten respons.

Fast fisk i Besa

Hjelkdalen får hvile. Det er en perfekt morgen, med en fin temperatur, et lett skydekke og knapt vind. Regnet har tatt en pause, og vi har nok av flotte høler å fiske i. Jeg fortsetter opp til Besa, som med sine 25 kubikk ser ordentlig giftig ut. Med en liten blå og svart tube dinglende i enden av spissen, har jeg virkelig trua. Allerede på første kast røsker en fisk tak i flua. Det som antakelig var en sjøørret lar seg riktignok ikke kroke, men det er uansett lovende! Enda mer skjerpet kaster jeg meg nedstrøms, meter for meter, og det går ikke mange minuttene før jeg har kontakt med en god fisk – midt i elva. Et kort, deilig laksedrag, denne gangen. Kroken sitter og kampen er i gang.

5,8 kilo lykke!

Laksen byr på solid motstand. Jeg kommer meg på land, og klarer flere ganger å tvinge fisken relativt nær. Men den har plenty krefter på lager, og forsvinner gang på gang over i renna på den andre siden. Jeg føler meg relativt trygg på at kroken sitter godt, og fortsetter å legge maksimalt press på laksen. Skulle den finne på å vende snuta nedstrøms og lykkes med å forlate hølen, har jeg ikke sjans til å henge på, så det får bære eller briste. Etter sju, åtte minutters krangling, merker jeg at fisken er i ferd med å få nok. Den store halen kommer til syne flere ganger, og selv om laksen gjør et siste utras, makter den ikke ta noe særlig line. Kampen er straks over. Til slutt bikker fisken over på siden og sklir inn på bredden. Vekta stopper på 5,8 kilo. Herlig!

Hyggelig møte i skogen

På formiddagen begynner det å regne igjen. Jeg tusler ned til bjørka, i håp om å lure en laks til. Elva har stabilisert seg, iallefall for en stund, og forholdene bør være optimale. Jeg skal ikke kjede dere med alle detaljer, men i løpet av relativt få kast sitter’n igjen. I blankvannet rett utenfor bjørka, stopper flua brått og det tar ikke mange sekundene før jeg skjønner at jeg har kroket en ny pen fisk. Fantastisk! Denne laksen har ingen intensjoner om å bli ved bjørka. Etter å ha kastet seg i været, uten å bli kvitt flua, setter den kursen nedstrøms. Jeg følger etter, etter beste evne, over glatte steiner og lumske hull i elvebunnen. Elegant er det ikke, men jeg klarer å unngå å tryne. Så vidt! Heldigvis stopper fisken i hølen utenfor campen, og der får jeg sakte, men sikkert en slags kontroll.

På’n igjen

De neste minuttene føres en slags stillingskrig. Jeg vinner en meter eller to, laksen svarer og returnerer til renna den står i. Slik holder vi på noen ganger, før den omsider blir mer medgjørlig. Fisken er blankere enn den jeg tok på morgenen og veier 5,5 kilo. At Øystein senere på dagen lander en kubbe på 5,6 kilo ved den samme bjørka gjør en allerede flott dag helt fullkommen. Så bærer det opp på gården for et par fredagspils med Kay og Maren, familien deres og andre fiskere. En virkelig trivelig stund på verandaen på Raaum.

 

5,5 kilo

18 august blir en ny eventyrlig dag i Søråa. Da jeg kryper ut av teltet i fem-tiden, er sola på vei opp, himmelen rosa og lufta så klar, så klar. I natt kan det ikke ha vært mange plussgradene… En nydelig august-morgen, rett og slett. På vei ned til Besa, fisker jeg raskt gjennom Arnes kulp, men jeg verken kjenner eller ser laks. Pussig. Vi tok flere laks og sjøørreter der i fjor, men i år er det dødt.  Vel framme ved Besa, tar jeg en kaffe før jeg starter. Som vanlig plasker det fisk i strømkanten mot bakevja på den andre siden, men fokus i dag er hovedstrømmen, der jeg tok fisk i går. En liten oransje og svart tube er dagens flue, så får vi se om den faller like godt i smak som den blå og svarte gjorde i går.

Morgenstund

Det er en magisk morgen. Disen ligger over elva, det er helt stille og over hodet mitt svever to ravner. Jeg er privilegert, tenker jeg, i det jeg legger det første kastet skrått nedstrøms og mender oppstrøms. Flua lander en meter inn i bakevja. Strømmen griper tak i snøret og flua krysser elva i akkurat passe tempo. Ikke for raskt og ikke fort raskt. Men responsen lar vente på seg. Et par skritt og et nytt kast. Stille. To nye skritt, før tuben sendes ut på en ny luftetur. Da smeller det. Omtrent ved den samme steinen der jeg tok laksen i går, stoppes flua brått. Ikke noe klassisk drag denne gangen, men fisken sitter. Og den er morgengretten!

Flott morgen!

Gang på gang varter den opp med luftige svev, og selv om det forsåvidt er moro, gir det også grunn til bekymring. En slik reaksjon kan jo bety at fisken er dårlig kroket. Men enn så lenge har vi kontakt. Etter noen minutters fight, mobiliserer plutselig laksen det den har av krefter og setter kursen nedstrøms. Det hyler i Hardy-snella og backingen forsvinner ut i et urovekkende tempo. Slampen av en fisk går mot brekket, der elva deler seg. Pokker! Jeg bremser det jeg er kar om, og heldigvis stopper fisken et par meter ned i strykene i det borteste løpet. Hvorfor, skjønner jeg i grunnen ikke, men jeg skal jo bare være glad for at den ombestemte seg. Noen meter til og jeg hadde garantert mistet den… Nå får det nok en gang briste eller bære, og jeg legger et maksimalt press på laksen. Heldigvis siger den i min retning og inn i hølen igjen.

Nå er fisken ordentlig sliten, og det tar ikke lang tid før den lar seg lede inn i håven, uten flere påfunn. 5,4 kilo veier den. Det er nesten vanskelig å tro hvor heldige vi er med fisket denne gangen, og jeg tusler svært så fornøyd tilbake til campen, for litt kaffe, egg, bacon og litt søvn. Det har begynt å regne igjen, og jeg kjenner at jeg ikke er 20 år lenger, for å si det sånn…

Kampen er snart over

Dagen fortsetter som den begynte. Øystein tar en ny laks, denne gangen i Hjelkdalen, og jeg opplever et fabelaktig fiske ved bjørka. En laks tar langt nede i hølen. Jeg kjenner bare et kort drag, før fisken kroker seg selv. Jeg roper på Martin, som foreløpig ikke har landet fisk, og gir stanga til ham. Det er en fin fisk, som fremdeles har krefter igjen da Martin kommer løpende. Han får noen artige minutter, før jeg kan håve den drøyt fire kilo tunge laksen, som blir med Martin hjem til Skien. Men det er ikke over ennå. Det blir ytterligere tre laks på henholdsvis 0,8, 2,8 og 5,6 kilo, i tillegg til en jeg mistet relativt fort. Et eventyr, rett og slett, og da regnet tiltar i intensitet på ettermiddagen, gjør det absolutt ingenting å henge vaderne til tørk og tilbringe de siste timene ved bålpanna.

Vel hjem…

19 august våkner vi som ventet til flom. Men likevel har ikke elva steget så mye som fryktet. Jeg hadde egentlig slått fra meg å fiske i dag, men nå ser situasjonen annerledes ut. Vi har en lang hjemtur foran oss, men et par, tre timers utsettelse tåler vi. Riktignok er de fleste hølene vel raske. Vannet fosser forbi bjørka, gjennom hølen nedenfor campen, videre til Besa og ned mot Hjelkdalen. Stilla og Øverhøla, derimot, virker lovende. Vi har knapt fisket der de siste dagene, men nå står de frem som ordentlige hotspots.

Øverhøla

Jeg starter i Stilla. Dette er et roligflytende og dypt parti av elva, hvor fisken trekker opp på mye vann – som nå. Sakte, men sikkert vader jeg meg ned mot brekket. Jeg har sikkert åtte, ti forsiktige drag i flua, men fiskene tar ikke ordentlig. Jeg lar elva hvile litt, før jeg fisker meg ned en gang til, med en mindre flue. Men det samme skjer igjen. De blir irriterte, men ikke irriterte nok. Nede i Øverhøla, der elva gjør en stor sving og særlig renna i ytterkant er interessant, har Martin hatt på tre fisk, men dessverre ville ingen av dem bli med helt inn. Den ene var en ordentlig bamse! Jeg er imidlertid heldigere, og klarer å lure en fire kilo tung hannlaks helt nederst i Øverhøla. Den tok en Tosh rett foran beina mine, og jeg er jammen ikke sikker på hvem av oss som skvatt mest – meg eller den…

Flomlaks som falt for en Tosh

Dette ble den siste fisken vi fikk på årets Søraå-tur. Jeg aldri opplevd et slikt fantastisk laksefiske tidligere og kanskje får jeg aldri oppleve noe tilsvarende igjen. Så dette skal jeg leve lenge på  – og jeg gleder meg allerede til neste års tur til Raaum. Eller Kayland som vi bare kaller det nå.

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *