browser icon
You are using an insecure version of your web browser. Please update your browser!
Using an outdated browser makes your computer unsafe. For a safer, faster, more enjoyable user experience, please update your browser today or try a newer browser.

Til minne om Jan Sekander

Posted by on 07/08/2019

Jeg og Jan. Vår siste tur sammen på Island, sommeren 2017.

Skjorta er strøket. Kanskje litt nøyere enn vanlig. Dressen henger klar og skoene er pusset. I morgen går turen til Sverige. Ikke for å jakte ørret eller laks – men for å hedre en fluefisker. For å minnes en pioner. For å ta farvel med en venn.

14. juli gikk Jan Sekander bort. Han sovnet stille inn – hjemme i Esseboda, med sine kjære barn rundt seg.

Enkelte mennesker man treffer, setter dype spor. De bidrar til at livet endrer kurs – i positiv forstand. Jan var en slik person.

Fluefiskere i hele Skandinavia nikker gjenkjennende til navnet. Jan var sentral da “Flugfiske i Norden” ble etablert i 1979 – en institusjon i vår kjære sports historie. Da han noen år senere, etter intens jakt, oppdaget den fantastiske ørretelven Svartá nord på Island, og begynte å arrangere reiser dit for magasinets lesere, ble navnet hans samtidig meislet inn i Skandinavias moderne fluefiske-historie for evig og alltid.

Selv ville han nok ledd godt av karakteristikker som pioner, og ment det var ufortjent, men det er det så absolutt ikke. Jan var en mann av sjeldent kaliber.

Jeg hadde den store gleden av å være med Jan til Island første gang i 2005. Jeg husker jeg var litt starstruck, der vi satt på bredden av elva og ventet på at ørretene skulle begynne å vake. Jan fortalte om fisk og insekter, om falkene som hekker i fjellet like ved og om lavafeltet vi hadde foran oss. Han fortalte om menneskene i Bardardalur, sagaøyas mange naturfenomen, blodige historie og lokale mattradisjoner. Jeg forsto det ikke da, men jeg har skjønt det senere: Jan følte nok for å minne den unge, ambisiøse fluefiskeren om at det å være på fisketur, handler om så mye mer enn bare å lure en ørret eller tre.

Reisen – med alt den innebærer – er målet. Selvfølgelig hadde Jan rett. Det vet jeg nå.

Da Jan ikke lenger orket å organisere turene til Island, betrodde han meg og kompis Jan Reidar Abrahamsen oppgaven med å arrangere disse eventyrene. Det gjorde vi i noen år – i Jans ånd. God mat og drikke, bad i den lokale lagunen, besøk til fosser og naturfenomen, var viktige ingredienser på disse turene, i tillegg til selve fisket.

Likevel var det noe – eller rettere sagt noen – som manglet: Jan. Derfor var det stort, da vi og gode venner både i Sverige og Danmark klarte å overtale Jan til å returnere til sitt kjære Bardardalur sommeren 2017. Det ble felt noen tårer, da vi møttes på Keflavik – klare for en ny reise sammen.

Vel framme registrerte vi at kroppen til Jan ikke alltid samarbeidet – men vi så også hvor mye det betød for ham å være tilbake. Tilbake hos sin islandske “familie” – og med fiskestang i elva han var så glad i. Ville ikke beina hans bære ham fram til favoritt-fiskeplassene, ja, da gjorde vi det. Men en flirende Jan på ryggen, vadet jeg over til en liten øy, med en tilhørende strøm, som vi visste sto hans hjerte nær. Der satt vi i lyngen, under en fargesprakende himmel, akkompagnert av terner, spover og heilo, og snakket om alt og ingenting. Jeg husker jeg tenkte at dette øyeblikket, Morten, dette øyeblikket må du memorere, ta vare på og hente fram når det trengs.

Det gjør jeg nå. Straks på vei til Esseboda for å ta farvel med Jan Sekander. Tusen, tusen takk for gode minner, opplevelser og samtaler, Jan.

Morten

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *