browser icon
You are using an insecure version of your web browser. Please update your browser!
Using an outdated browser makes your computer unsafe. For a safer, faster, more enjoyable user experience, please update your browser today or try a newer browser.

Vestlandets perler

Posted by on 31/08/2020

Magisk vestlandsnatt

Norge er velsignet med en rekke flotte sjøørret- og lakseelver. Noen er berømte og ettertraktede. Andre er mindre kjente og man kan slippe til for en billigere penge. I sommer har jeg besøkt flere av disse elvene. Jeg har lyst til å dele noen korte rapporter og bilder med dere, forhåpentligvis til glede og inspirasjon nå på tampen av sesongen. 

“Muren”, Aurlandselvi

Aurlandselvi er kjent for sine digre sjøørreter. Som mange andre vassdrag i landet, er kan heller ikke denne elva varte opp med “gamledagers” fiske, men Aurlandselvi kan fremdeles by på store fiskeopplevelser. Vi fisket noen dager på to ulike vald på den nesten 7 kilometer lange strekningen fra sjøen og opp til Vassbygdevatnet. Selv om ikke oppgangen var allverdens å skryte av da vi var der, ble det landet flere flotte sjøørreter fra drøye to til 6,5 kilo. Forholdene var ikke spesielt gode for tørrfluefiske på dagtid, som ble introdusert av britiske sportsfiskere i denne og andre vestlandselver tidlig på 1900-tallet. Vi forsøkte, riktignok, men det ble med forsøkene.

Terje med en Aurland-sjøørret på 3,2 kilo, tatt på en Peter Ross #8

Uttellingen kom først med klassiske våtfluer som Peter Ross, fisket rett under overflaten i det lyset forsvant om kvelden og i det lyset kom tilbake tidlig på morgenen. Det er utrolig spennende å fiske seg ned disse hølene, sakte og forsiktig, og vente på at en av de store plutselig tar flua. Av og til smeller det skikkelig, av og til bare suger de seg på flua. Men fighten er uansett heftig og uforutsigbar, og sjøørretene i Aurlandselvi tar gjerne fiskeren med både en og to høler nedstrøms, før de kaster inn håndkleet. Og skulle du, som meg, reise hjem uten å ha kommet i kontakt med en av elvas giganter, gjør det ingenting. Å fiske i slike usedvanlig vakre omgivelser, er et privilegium!  

Peter Ross

Surna har virkelig levert varene de siste årene. 2020-sesongen var ikke noe unntak, og det er mange som kan se tilbake på store fiskeopplevelser i denne flotte nordmørselva. Jeg, kamerat Øystein og sønnen hans, Martin, tilbrakte noen dager ved og i Pellhølen, samt en liten avstikker oppstrøms til Galthølen – en del av Gulla/Mauset-valdet. Vi kom på tampen av et løft i vannstanden, og det viste seg noe noe fisk her og der. Lette å overliste var de imidlertid ikke, men man får som regel lønn for strevet om man ikke gir opp. Øystein var den første som lyktes, da han tok en smålaks i det roligflytende bassenget mot nakken av Pellhølen. Senere ble det et par sjøørreter også. 

Øystein fisker Pellhølen i Surna

Selv hadde jeg skikkelig trua i det øvre, noe raskere partiet av Pellhølen. Bunnen virker relativt flat og monoton, men det ligger noen spennende steiner der. I tillegg er det et par små terskler, som også må være gode ta-plasser. Første kveld forløp uten noe spennende å melde, men tidlig neste morgen tok det bare en times tid, før en laks røsket tak i flua. Ingen kjempe, det heller, men det er alltid godt å lande den første fisken. Skuldrene faller liksom på plass og man fisker videre med en deilig ro og selvtillit. Likevel løsnet det aldri skikkelig. Tvert imot, egentlig… Vannet sank sakte, men ganske så sikkert, og fisket opplevdes bare enda vanskeligere. Et par små sjørreter ble det riktignok, men ingen flere laks. Hadde så vidt tak i en i Pellhølen på tampen av turen, og løftet en stor fisk i Galthølen, men det var det. Dog er det jo aldri feil å være på tur! 

Surna-laks, tatt en tidlig morgen-stund

Lærdalselvi trenger ingen nærmere presentasjon. Hvert år er vi så heldige å fiske Stødno, den nederste strekningen i “the Queen of Rivers”, tidlig i august. Etter de fine opplevelsene i Aurlandselvi tidligere på sommeren, var det sjøørretfisket som lokket mest.  Kraftig regn i forkant av at vi kom, betød imidlertid at elva gikk uvanlig stor og kraftig – noe som krevde at man både var forsiktig og tenkte alternativt, med tanke på hvor fisken befinner seg.  Det gjør alltid vondt å stå opp grytidlig. Men du verden så fint det er når man først har kommet seg i vaderne og er på plass på bredden – vel vitende om at elva har fått noen timers hvile og ny fisk etter all sannsynlighet har kommet opp i hølene i løpet av natta. Jeg har lyst til å dele et lite utdrag fra dagboka, fra en spesielt flott morgen:

Tradisjoner ved Surna

Månen hadde så vidt maktet å krabbe over de mektige fjelltoppene og sørget for at jeg ikke trang hodelykten, der jeg ruslet opp til hølen jeg skulle fiske. Klokka 0330 er jeg klar.  Fortommen er sjekket og funnet i orden. De store, feite og sterke i sjøørretene i Lærdal mener alvor. Første kast. Kun et par stanglengder med snøre. Sjøørretene står ofte tett på land på denne tiden av døgnet. Det er ikke uvanlig at de tar i det flua blir hengende livløst, rett nedstrøms fiskeren – bare centimeter fra land. Å være forsiktig, er avgjørende. Flue, en svart lurvetusse, forsvinner i vannet. Jeg skimter lina – og venter på hogget. Det lar vente på seg. Sakte, men sikkert fisker jeg meg nedover hølen. Mender oppstrøms, slik at flua henger i strømmen, og gir den ekstra liv med små rykk. En god meter fra land, suger plutselig en sjøørret seg på. Det tunge draget i snøret er ikke til å ta feil av.

Lærdal. Vakrere blir det ikke.

Pulsen øker og fisken forsvinner ut i hovedstrømmen. Det er sterk, utrolig sterk, slik sjøørretene er. Fiskene kan varte opp med krokodille-rulling i overflaten og eksplosive utras, men ikke denne. Tvert imot oppfører den seg uvanlig pent. Men jammen byr den på kamp! 2,5 kilo og 58 centimeter lang. Ingen gigant. Jeg beholder fisken – den skal grilles når jeg kommer vel hjem. Det er tid for en pause der inne på bredden. Tid for å ta inn øyeblikket. Kjenne på hvor heldige vi er, vi som fisker med flue. Tid for å nyte den stadig lysere morgenen. Betrakte naturen som våkner til liv, etter en kort vestlandsnatt. 

Sjøørret på 2,5 kg. Perfekt for grillen!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *