Follow
Tony Hayter
Sent i går kveld kom meldingen fra gode venner i England, om at forfatter og historiker Tony Hayter er død. Med hans bortgang, har fluefiske-verden mistet en viktig bidragsyter til dokumentasjonen av 1800- og 1900-tallets fluefiskerevolusjon i Storbritannia og, ikke minst, det triveligste selskapet man kan tenke seg på fisketur!
Navnet er nok ukjent for mange av dere, men Tony er mannen bak de strålende biografiene om Frederic M. Halford (F.M. Halford and the Dry-Fly Revolution, 2002) og G.E.M. Skues (G.E.M. Skues – the Man of the Nymph, 2013). Mye var allerede skrevet om disse to pionerene, men ingen hadde jaktet på ukjente kilder, ny informasjon og upubliserte fotografier på en like grundig og systematisk måte som Hayter. Arbeidet brakte ham verden rundt, og var svært tidkrevende, men resultatet var oppsiktsvekkende. Bøkene maktet ikke bare å kaste nytt lys over to av det moderne fluefiskets viktigste profiler, men også bringe ny kunnskap om forholdet mellom dem.
På besøk hjemme hos Tony
Tony fanget sin første ørret på flue i 1953. I senere år var det kalkelvene sør i England som var Tonys hjemmebane. Ikke først og fremst kjendisene Test og Itchen, men de små, vakre elvene Frome og Piddle i Dorset. De ville brunørretene som holder til der, hadde en spesiell plass i Tonys hjerte, og de av oss som var så heldige å fiske sammen med ham, ble gjerne invitert dit. I tillegg rant Ebble, en tilførselselv til selveste Avon, rett gjennom hagen til Tony, da han bodde sør for Salisbury i Wiltshire. “Vennene mine” omtalte han ørretene der som, og mens barnebarn og militærveteraner gjerne fikk komme og fiske på dem, nøyde han seg selv med å mate med brødsmuler – og nyte synet av døgnfluene som danset over elva.
Å fiske med Tony var et eventyr. Fra man møttes til man dro, kom historiene på løpende bånd. Om elver og fisk, om fiskere og fluer, om landskap og dyreliv. Om historie og kultur. Den siste gangen broren min, Terje, og jeg fisket med Tony, var på tampen av Mayfly-fisket – altså klekkingene av Ephemera danica i månedsskiftet mai/juni. Den gamle, spreke mannen insisterte på å guide, fremfor å fiske, men da døgnfluene lot vente på seg, ante vi en viss frustrasjon over at gjestene fra Norge ikke fikk se Dorset fra sin aller beste side. Men så, sent på ettermiddagen, kom nok danicaer seg på vingene til at ørretene responderte. Både Terje og jeg fikk hver vår flotte, ville Doret-ørret på snaue kiloen, og Tony kunne ikke vært gladere!
Fine dager
Han var ikke allverdens komfortabel med oppmerksomhet, Tony. Så den oppmerksomheten han får i dag, med minneord i britiske aviser og, helt sikkert, andre steder, hadde han nok synes var litt voldsomt. Men, old chap, det får du tåle. Det fortjener du! Takk for alt du bidro med til fluefiske-verden. Takk for opplevelsene. Hvil i fred.
En kunnskapsrik mann har gått bort