Jeg var egentlig ferdig med hendelsen. Trodde jeg. Men jo mer jeg reflekterte over hva som hendte – og hva som kunne ha skjedd – jo mer forbanna ble jeg. Så forbanna at jeg har lyst til å dele opplevelsen, forhåpentligvis til skrekk og advarsel.
Hendelsen jeg snakker om, fant sted ved en kjent lakseelv. Det er ikke lenge siden – og jeg var invitert dit for en prat om laksefiskets små og store finurligheter – og et kast eller tre, om jeg følte for det. Tilfeldighetene ville det til at det passet å tilbringe litt tid ved elva, så jeg pakket stanga og øvrig stæsj – og kjørte fra Sandefjord til avtalt sted. So far, so good.
Vel framme møter jeg et knippe blide laksefiskere. De har fisket siden dagen i forveien og har tatt fire laks i den flomstore elva. Elva går nemlig stor, jeg tipper 260 til 280 kubikk, noe som er MYE vann, men den er på vei ned. Selv om strømmen er sterk, betyr en synkende elv gjerne et godt fiske.
Snart oppdager gjengen at én person i følget er borte. Det letes, men han er og blir som sunket i jorda. Sover han? Nei, hytta er tom. Det samme er bobilen som er parkert på et nærliggende jorde. Gikk han for å fiske? Foreløpig er stemningen rolig, men en kompis av vedkommende og jeg bestemmer oss for å sjekke langs elva. Det sies nemlig at alkoholinntaket har vært betydelig. Vi følger en sti langs elva, undersøker alle naturlige steder å gå ned til bredden, men den voksne mannen er og blir forsvunnet.
Så, da vi nærmer oss grensen på valdet, finner vi fiskestanga hans. Den står midt i stien, lent opp mot et tre. Snøret henger slakt og ved siden av stanga ligger en tom ølboks. Hva faen? Jeg kjenner en uggen følelse i magen, men vi fortsetter å lete. Enda grundigere. Jeg går opp til hølen oppstrøms valdet gutta fisker, men vedkommende er ikke der heller. Vel tilbake ved stedet der stanga står, bestemmer jeg meg for at hvis han ikke dukker opp på turen tilbake, trykker jeg på den store knappen. Jeg nevner det for kompisen og han er enig.
Den store knappen betyr altså politi, helse, brann, muligens helikopter og frivillige fra Røde Kors og Sivilforsvaret.
Vi går tilbake samme vei som vi kom. Sjekker de samme naturlige nedfartene enda en gang. Og så, ved en ren tilfeldighet, ser jeg et parti med gress som ligger en anelse på siden. Vendt ned mot elva. Litt unaturlig i det flotte sommerværet. Jeg går ned, og finner en tom ølboks til. Ikke før jeg har spurt kompisen om vedkommende drikker IPA, snur jeg meg og ser ham. I vannet. I noe som likner en fosterstilling, ligger han med vann fra magen og ned, mens han holder seg fast i noe buskas på bredden.
Han ligger her, roper jeg til kompisen. Han styrter til, vi får tak i ham, får ham på beina og drar fiskeren opp. Våte og svette, alle mann. Der og da var vi bare lettet.
Hva som egentlig har skjedd vet ikke jeg. Men jeg vet at vedkommende var bevisst, at det lå en så godt som tom spritflaske på bredden og han var drita full. En fullstendig idiotisk og uansvarlig oppførsel! Jeg fikk forståelsen at vedkommende mente han hadde kontroll, men makan til sprøyt… Elva gikk flomstor og han skal være glad han lever. Det er ikke noe mer å diskutere.
Fyll og laksefiske hører ikke sammen. Fyll og nærhet til vann hører ikke sammen. En ting er hva vedkommende selv risikerte – en annen ting er hva han hadde utsatt familie, venner og samfunnet for, hvis det hadde gått noen minutter til, uten at vi tilfeldigvis fant ham. I verste fall hadde det vært takk og farvel.
Men jeg synes også det er ille at dersom vi hadde ringt etter hjelp, hadde store beredskapsressurser blitt satt inn i en leteaksjon. Det har en betydelig kostnadsside. Ikke bare økonomisk, men hva om noen andre – som ikke oppførte seg som idioter – hadde trengt hjelp samtidig? Har han reflektert over det, mon tro?
Jeg har fortalt vedkommende at det var godt det gikk bra. Senere at jeg kom til å skrive dette innlegget. For han er ikke den første jeg møter som grunnet for mye alkohol utsetter seg selv – og andre – for betydelig fare langs lakseelvene våre. Han har beklaget. Fint det. Men poenget er at fiskekort-selgerne burde utestenge slike personer for x antall år, dersom de får rapporter om og kan dokumentere slik oppførsel. Akkurat som det får konsekvenser om vi setter oss bak rattet i fylla. Men det er vel for mye å håpe på?
Jeg har ikke statistikken i hodet, men så langt i år har det druknet iallfall to laksefiskere. Årsakene til disse konkrete tilfellene vet jeg ikke. Men jeg har sett for mye fyll langs norske lakseelver. Jeg snakker altså ikke om å ta seg en øl eller to, et glass vin eller en laksedram – men fyll. Kan vi ikke bare ta litt ansvar, alle sammen, og ikke utsette verken oss selv eller andre for dette tullet her?
Vi har jaggu nok å bekymre oss for som det er. Skitt fiske – og tenk sikkerhet.
Follow
