Foredrag i London

Hjemme igjen etter å ha tilbrakt langhelgen i solfylte London og ikke minst ved kalkelvene sør i England. Der holdt jeg foredrag om lakselordene i Lågendalen og egne fluefiskeeventyr, i henholdsvis Flyfishers’ Club og for medlemmene i Piscatorial Society – to gamle, ærverdige klubber. I tillegg ble det tid til å nyte sol og vårfølelse, treffe gode venner og rusle langs River Test – som vel neppe trenger noen ytterligere introduksjon. Jeg lar bildene tale for seg :)

Categories: Foredrag, Lakselordene, Utlandet, Ørretfiske | Leave a comment

Fantastic opening day on the Dee


Back home after attending the traditional River Dee opening ceremony in Banchory, Scotland. What a trip it turned out to be! I hope you will enjoy this little report, in both words and pictures.

Signs of spring

River Dee

Scotland had put its spring clothes on, when we arrived at Banchory Lodge at lunch time on Wednesday. How wonderful it was to see crocus and snow drops, to hear the birds singing and feel the warmth of the sun. A great contrast to home, where it was cold, windy and snowing, when my brother, Terje, and I headed for the airport just a few hours earlier.

That evening, I had the privelege of giving a talk about the Victorian anglers in Norway. Orvis had very kindly organized and promoted the event, and I hope that everyone who turned up, had a good evening. We certainly enjoyed it, and it was pleasure to meet and chat to fellow anglers, ghillies and proprietors. Thank you all for coming.

Orvis’ shop in Banchory

Great turn up for the talk

Despite the drinks we had the previous night, we got up early Thursday morning. It was opening day on the Dee – one of the world’s most prolific salmon rivers – and our plan was to enjoy every second of it!

After having a proper breakfast, we headed for our beat: Lower Woodend. We had arranged to meet the proprietor, Michael Buchan, at 8 am, in order to bless the river and to fish for a couple of hours, before returning to Banchory Lodge for the opening ceremony. The weather was a bit challenging, with rain and wind, but the water level looked good and we were quite optimistic.

Magical morning at Lower Woodend

My brother and proprietor Michael Buchan blessing the river

While I fished the smaller pools down towards Cairnton, Terje fished the wonderful Hut Pool. Armed with a Gold Wille Gunn from Orvis, he slowly, but surely worked his way through the pool, and within half an hour he was in touch with a fish! Unfortunately, I was not there to witness the fight, but it took him about ten minutes to land what turned out to be the very first Dee springer of 2018!

We did not see that coming…

The very first Dee springer of 2018!

8 lbs bar of silver

Attending the ceremony was a treat. There must have been at least 200 people there, to enjoy the atmosphere, speeches, lovely refreshments, and, of course, the traditional toast and first cast, this year done by Trout and Salmon editor Andrew Flitcroft. Terje was also presented with a bottle of single malt for his 8 pound bar of silver – great fun and very much appreciated.

You can see a little video of the piper here :)

Opening ceremony piper

Terje is presented with a bottle of malt, for catching the first springer of the season

Returning to Lower Woodend, there was not a lot of action to report, apart from a kelt I had from the Hut Pool.

Later in the afternoon, however, it was my turn. In the very last pool of the beat, a fish grabbed my Posh Tosh. A tricky situation, as I was on my own, wading rather deep, with the net out of reach and even poor phone signals. Luckily, the fish was properly hooked, and despite its powerful attempts to get rid of the hook, I was able to land our second springer for the day.

The weight? I’d estimate it to about 6 pounds.

What a day it had been! There was still time to fish for an hour or so, but we were more than happy and returned to Banchory Lodge for a nice dinner and a good nights sleep.

That wonderful feeling…

Going back home


We had a few hours available to fish, before we had to pack up and go home. It was a raining as we arrived on the river, but soon the clouds broke up and the sun once again paid us a visit.

Still very satisfied with the previous day, we spent most of the time on the fishing hut veranda – enjoying the sun.

We did, of course, try our luck in the various Lower Woodend pools, but the fish were off. Not even a pull. Our excuse for the day, was the fact that the river had come up a wee bit over night.

But that did not matter at all! What a fantastic Dee experience! I believe we have to return next year and do it all again 😊

There is more to fishing than catching fish

Exclusive at Lower Woodend: The Royal Couple of Norway is always present!

If you’d like to fish Lower Woodend, too, drop Michael Buchan an email on or check out his website. For other Dee beats, visit FishPal. There are several accommodation options, but I’d recommend Banchory Lodge, with its perfect location right on the river. If there is anything you need in terms of fishing tackle or clothing, pop in and see Scott Rutherford and his team at Orvis, Banchory.

Gold Willie Gunn

Sunset on the Dee

Categories: English, Laksefiske, Stemninger, Utlandet, Video (NEW) | Leave a comment

Happy New Year

Tight lines, everybody :)

I’d like to wish you all a Happy New Year – and tight lines for 2018! My flyfishing season begins on February 1, when I am fishing the Dee in Scotland. Can’t wait! Then comes a week on the Spey, hopefully a little chalk stream fishing in England, various trout and salmon adventures here in Norway and, finally, trout fishing in Montana, USA.


Categories: English, Stemninger | Leave a comment

An enjoyable Farlows evening

Farlows – established in 1840


This week, I had the great privilege of doing a talk at London’s legendary Farlows store.

My talk focused on the British angling pioneers that came to fish Norway’s salmon rivers in the 19th and early 20th Century. A truly remarkable chapter in our common angling history. Just as with sports such as mountaineering and hunting, the gentle art of angling was introduced to Norway by British aristocrats. Officers, diplomats, politicians and well-to-do gentlemen were all enthralled by the wild, beautiful and unspoilt country and for a salmon angler Norway, with all her rivers, was a dream come true.

Sharing a fascinating history

Hundreds of travel books were published and, filled with exciting essays, lovely sketches and photographs, they tempted increasing numbers of tourists to visit. By the 1860s to 1870s, Norway was experiencing what can only be described as the early days of mass tourism, a growing business that led to major changes in Norway’s infrastructure, economy and, in the long term, whole way of life.

I’d like to thank the Farlows team for the invitation and for organizing a very pleasant evening. Let me also take this opportunity to thank everyone who attended the talk and for the good discussions that followed.

An enjoyable evening


Categories: English, Foredrag, Utlandet | Leave a comment

Flom ingen hindring

Avon, en sideelv til Spey, går flomstor

Hjemme etter et par fuktige dager i Skottland! Mye vann forvandlet Avon til en brun, stor flod, og forholdene var plundrete. Men sniking langs breddene, med en tung fortom og en stor Red Frances, ga likevel resultater. Helt inne ved land, i en liten, rolig lomme, tok jeg en liten, farget laks. Korte kast og forsiktige bevegelser er “the name of the game”, når elvene går store.

Se video av gjenutsettingen her.

En diger Red Frances, fisket dypt og nær land, gjorde susen

Categories: Laksefiske, Utlandet, Video (NEW) | Leave a comment

Bendiks store dag!

Bendik med den største av de to laksene han landet i dag

Noen ganger er man på rett sted til rett tid. Ikke ofte, dessverre, men det hender ALT klaffer. Som i dag. I løpet av noen timer kjørte Bendik tre laks i Lågen. Den første, en ordentlig bamse, slapp dessverre etter noen minutters kamp. Men de to siste, de ble med helt inn! En stor dag for Bendik og en minst like stor dag for meg.

Storfisker’n i aksjon!

Categories: Laksefiske | Leave a comment

Spennende dager i Søråa

Tidlig morgen i Søråa

Morgenstemning i Søråa

Jeg har med skam å melde aldri fisket laks i Trøndelag – før årets reise til Høylandet og Søråa. Det ble, skulle det vise seg, en svært positiv opplevelse og planene om å returnere i 2018 er allerede lagt. Her er en rapport fra turen – som kanskje gir inspirasjon til å tenke nytt kommende laksesesong?

Vekkerklokka ringer tidlig. Det er 17. august og prime time i min lokale elv, Lågen. I dag, derimot, går turen adskillig lenger. Sammen med en tidligere kollega, Øystein, skal jeg prøve lykken i Trøndelag. Valget falt på Søråa, en liten elv i Namsen-vassdraget. Egentlig litt tilfeldig, for jeg hadde knapt hørt om elva, inntil jeg oppdaget en blogg signert en gjeng fluefiskere i Drammen. Bilder og ord viste med all tydelighet at selv om Søråa er relativt beskjeden i størrelse, huser den mye og stor laks. Hølene var mange og varierte, og – så vidt jeg forsto – lønte det seg ofte å hente fram indianeren i seg. Snike og kaste. Kaste og snike. For øvrig noe mange laksefiskere med fordel kan gjøre også i landets mange store elver. Jeg syntes dette hørtes spennende ut, og booket tre dagers fiske på Raaum gårds 2,5 kilometer lange vald.

Campen på Raaum gårds vald ligger bare noen meter fra elva

Campen ligger bare noen meter fra elva

Vi har bestemt oss for å haike med Widerøe til Værnes, leie bil der og kjøre opp til Høylandet. Turen går smertefritt, og etter å ha desinfisert vadere, stenger og annet utstyr på YX-stasjonen på Høylandet, svinger vi i 16-tiden inn på tunet til Maren og Kay – vertskapet på Raaum gård. Der serveres vi kaffe, før vi kjører ned på campen hvor vi skal bo de neste dagene. En liten, enkel brakke med fire sengeplasser, uten strøm og innlagt vann. Utedassen er akkurat passe skjev, og skulle vi bli kalde, kan vi fyre opp i grillhytta som også står på campen. Standarden er med andre ord enkel, men med en primus, samt vann og ved fra gården, har vi alt vi trenger. Og, best av alt, det er bare 50 meter ned til elva! Hva er vel bedre enn å våkne og sovne til bruset fra rennende vann?

Etter middag kommer Kay ned med et par flasker med gårdens eget øl. Han tar oss dessuten med på en runde til de ulike hølene, peker og forklarer. Det er mye vann, om lag 45 kubikk, men elva faller sakte, men sikkert. – Kommer den ned mot 30 kubikk er det perfekt, forteller Kay. Vi ser både sjøørret og laks, gjør noen kast her og der, men det blir med forsøkene. Jeg har riktignok et lite drag i flua, men fisken sitter ikke. Men det lover jo godt! Ved 22-tiden begynner det å mørkne, og vi tråkker i hælene på Kay, som leder oss ut av skogen og bort til campen. Bålet tennes, inntrykk fordøyes og soveposene inntas. Vi er klare!

Hjælkdalen - den mest produktive hølen på Raaum-valdet.

Hjælkdalen – den mest produktive hølen på Raaum-valdet

Neste morgen er vi tidlig på beina. Jeg har alltid likt å fiske laks på morgenen. Den første turen ned hølen, i det lyset kommer, er magisk. Elva har fått noen timers hvile og ny laks har kanskje dukket opp i løpet av natten. Man forventer at det smeller når som helst. Mens Øystein starter i Arnes kulp, tusler jeg ned til Beshøla. Det tar ikke mange kastene før det røskes brutalt i flua. I løpet av sekunder øker snellas turtall fra null til…mye…før det plutselig blir stille. Flua, en relativt stor Red Frances, slapp. Synd, men jeg føler meg rimelig sikker på at det er mer action i vente snart. Først er det imidlertid tid for en kaffekopp på bredden.

Hos Øystein er skjer det lite, men en hoppende, blank laks i tre, fire kilos-klassen holder motivasjonen hans oppe. Jeg tar en ny runde i Beshøla, og jammen smeller det ikke på nytt! Denne gangen sitter fisken, og den er rimelig forbanna! Ganske snart forstår jeg at det ikke er noen stor kar, men det er jo moro likevel. Med god hjelp av strømmen gjør den et tappert utras, men med 0,40-spiss og en krok som sitter godt, er den sjanseløs. En sjøørret på 1,2 kilo sklir inn i håven og kveldens middag er sikret. Senere lurer jeg en sjøørret til, 1 kilo blank veide den, og i Arnes kulp faller en nygått laks på 1,2 for den samme Red Frances’en. Ikke verst før lunsj!

Arnes kulp

Arnes kulp

Etter lunsj rusler vi opp til et sted vi hadde lest om: Bjørka. Treet lener seg dovent over elva på motsatt bredd og i hølen rett under, står det gjerne laks. Stor laks, har vi blitt fortalt. Plassen virker giftig, selv på mye vann. Tunge bølger passerer under bjørka og ned mot et lite brekk. Vi aner konturene av flere lovende steiner, og nå er det Øysteins tur. Han fisker av hver kvadratcentimeter av området men sin egen Blue Charm, uten respons. Jeg sitter på benken og glaner, da snøret til Øystein plutselig stopper midt i sveip nummer 158 gjennom hølen. Vi kikker på hverandre, han nikker, smiler og løfter stanga. Ristingen er ikke til å ta feil av. Laks!

Fisken holder seg i området. Det er uten tvil en betydelig større laks enn den jeg landet, og bekreftelsen kommer da fisken ruller seg i overflaten. Stor og mørk er den, det er jo vanskelig å fastslå vekt basert på et lite glimt, men jeg tipper den veier fire, fem kilo. Øystein kommer seg opp på bredden og får rimelig kontroll på den. Den fortsetter å oppføre seg pent, og i pur optimisme gjør jeg klar håven. Men da skjer det… Like fort som laksen tok, er den borte. Spissen, viser det seg, røk tvert av. Den eneste forklaringen vi har er at den enten hadde en skade eller at fisken dro den rundt en stein. Synd, for det var en solid laks. Vi satser på den sitter neste gang!

Øystein kjører storlaks ved bjørka

Øystein kjører storlaks ved bjørka

Men den gang ei. Senere den ettermiddagen drar Øystein på en enda større laks, trolig +/- ti kilo. Under bjørka, denne også, men på en Rusty Rat-liknende flue, bundet på enkeltkrok. Fisken tauer rundt i hølen i noen minutter, før den spytter ut flua og en serie banneord gjaller over Høylandet. Høyst forståelig. Kvelden forløper uten nevneverdig action, og det er tid for middag. Grillen tennes, sjøørreten renses og fylles med godsaker, og sammen med kantarellene vi fant i skogkanten på vei ned til elva, blir den et aldeles praktfullt måltid! Vi er, som jeg skrev i et innlegg på facebook, privilegerte. Bedre kan vi rett og slett ikke ha det.

Allerede i 6-tiden neste morgen er jeg på beina. Planen i dag er å utforske hølene vi ikke fisket i går, men jeg rekker noen kast i Arnes kulp og Beshøla før frokost. Sistnevnte later til å være full av ganske aggressive sjøørreter, for det hogger stadig i flua – en svart og oransje tube. Med unntak av en tass på rundt kiloen, som ble satt pent tilbake, vil riktignok ingen av dem bli med inn. Da jeg flytter meg til kulpen oppkalt etter danske Arne, blir det snart litt fleks i stanga. Nede på brekket stopper flua brått, og denne ganger sitter den. Akkurat som i går er heller ikke denne fisken interessert i å forlate hølen, og snart ligger en ny blank smålaks i håven.


Blank og fin smålaks

Ved bjørka fortsetter laksene å vise seg. I hovedsak store fisker som har stått på elva en stund, men vi ser også en og annen nygått fisk. Dette er Øysteins jaktmark nå, og han står virkelig på for å komme i kontakt med en av gutta nede i dypet. Men laksefiske kan være en frustrerende business, og etter to solide økter både før og etter frokost, tar vi en pause fra kastingen og stikker på shopping på Coop’en nede i sentrum. Vi stopper dessuten på gården, hvor vi skravler litt med Kay og treffer Ole og Marco, som fisker Kjøglum-valdet rett nedstrøms oss. De har tatt flere pene laks, blant annet en kjempe på 13 kilo. Moro!

Elva er fremdeles på vei ned, men det går sakte. Dessuten er det meldt regn snart og slår det til, når vi nok ikke de magiske 30 kubikk. Ettermiddagen og kvelden blir rolig, vi ser knapt fisk og de som lurer bak steiner og i stryk, refuserer enhver flue vi serverer. Vi gjør oss blant annet kjent i hølen i Hjælkdalen, som er valdets beste. Men ikke en gang en lekende og lekker Sunray i det mørket faller på, funker… Det som imidlertid funker, er ølet til Kay. Vel tilbake i campen kommer regnet, og da bærer det inn i grillhytta for litt varme, noe godt å drikke og masse skitpreik.



Tiden går fort. Siste morgen i Søråa, regnet bøtter ned og mens Øystein fortsetter jakten på monsterne under bjørka, tar jeg turen ned til Hjælkdalen. Vi så et par kubber ute i strømmen i går, og jeg har lyst til å sjekke om de er hakket mer bitevillige i dag.  Vel framme setter jeg meg ned på bredden og speider etter liv. Men bortsett fra en liten sjøørret som driver med luftakrobatikk i ei bakevje på andre siden, er det stille. Regnet øker i intensitet, og jeg må innrømme det er så som så med trua. Men prøve skal vi naturligvis.

I enden av fortommen dingler en stor, fargerik tube. Jeg går bort til vannkanten, akkurat der elva er på sitt aller smaleste, løsner flua slik at den faller ned i vannet og begynner å dra ut line. Da, som lyn fra klar himmel, rykker det plutselig voldsomt i flua. Fisken sto bare et par, tre meter nedstrøms, og veldig tett på land. Den er tung, åpenbart en god laks, og etter en liten stillingskrig sklir ut i den kraftige strømmen. Men ikke uventet trekker fisken det lengste strået. Krokingen var ikke akkurat optimal, og jeg aner uråd når laksen begynner å riste kraftig på hodet. Flua slipper brått, og kubben nede i dypet er fri. Jeg så den aldri, men etter oppførselen å dømme kan det fort ha vært en svært pen laks. Ja ja, det var moro så lenge det varte.


Beshøla. Nøkkelen her er å legge flua over i blankvannet på motsatt side


Det er på tide å reise hjem. Søråa leverte varene, og både Øystein og jeg gleder oss allerede til å reise tilbake til Høylandet neste år. Det er definitivt ikke størrelsen det kommer an på, og har du lyst til å forsøke noe nytt neste sesong, anbefaler jeg gjerne et besøk hos Maren og Kay på Raaum gård – om det er ledige fiskekort, da…

Normalt holder det med en enhåndsstang i Søråa, men når vannet er så høyt som det var under besøket vårt, er en liten tohånds greit å ha i tillegg. Særlig av hensyn til fisk som skal settes tilbake. En 12’6 var perfekt! I år er det en kvote på to laks per døgn i Søråa og Namsen-vassdraget forøvrig. Tar man sine to laks, skal fisket opphøre resten av døgnet. Fisk på under 1,5 kilo teller imidlertid ikke på kvoten. Merk at det kommer en avgift på fisk man avliver, 20 eller 30 kroner per kilo for henholdsvis sjøørret og laks. Jeg vil tro at de samme begrensningene vil gjelde også neste sesong.

Mer om Raaum gård og valdet deres i Søråa finnes her: Maren og Kay har også en facebook-side du kan følge. Fangstene i hele Namsenvassdraget, inkludert Søråa, registreres her:  Skitt fiske, alle sammen :)

Søråa leverte varene

Søråa leverte varene



Categories: Laksefiske, Stemninger | Leave a comment