Fyll og laksefiske

Jeg var egentlig ferdig med hendelsen. Trodde jeg. Men jo mer jeg reflekterte over hva som hendte – og hva som kunne ha skjedd – jo mer forbanna ble jeg. Så forbanna at jeg har lyst til å dele opplevelsen, forhåpentligvis til skrekk og advarsel. 

Hendelsen jeg snakker om, fant sted ved en kjent lakseelv. Det er ikke lenge siden – og jeg var invitert dit for en prat om laksefiskets små og store finurligheter – og et kast eller tre, om jeg følte for det. Tilfeldighetene ville det til at det passet å tilbringe litt tid ved elva, så jeg pakket stanga og øvrig stæsj – og kjørte fra Sandefjord til avtalt sted. So far, so good. 

Vel framme møter jeg et knippe blide laksefiskere. De har fisket siden dagen i forveien og har tatt fire laks i den flomstore elva. Elva går nemlig stor, jeg tipper 260 til 280 kubikk, noe som er MYE vann, men den er på vei ned. Selv om strømmen er sterk, betyr en synkende elv gjerne et godt fiske. 

Snart oppdager gjengen at én person i følget er borte. Det letes, men han er og blir som sunket i jorda. Sover han? Nei, hytta er tom. Det samme er bobilen som er parkert på et nærliggende jorde. Gikk han for å fiske? Foreløpig er stemningen rolig, men en kompis av vedkommende og jeg bestemmer oss for å sjekke langs elva. Det sies nemlig at alkoholinntaket har vært betydelig. Vi følger en sti langs elva, undersøker alle naturlige steder å gå ned til bredden, men den voksne mannen er og blir forsvunnet. 

Så, da vi nærmer oss grensen på valdet, finner vi fiskestanga hans. Den står midt i stien, lent opp mot et tre. Snøret henger slakt og ved siden av stanga ligger en tom ølboks. Hva faen? Jeg kjenner en uggen følelse i magen, men vi fortsetter å lete. Enda grundigere. Jeg går opp til hølen oppstrøms valdet gutta fisker, men vedkommende er ikke der heller. Vel tilbake ved stedet der stanga står, bestemmer jeg meg for at hvis han ikke dukker opp på turen tilbake, trykker jeg på den store knappen. Jeg nevner det for kompisen og han er enig. 

Den store knappen betyr altså politi, helse, brann, muligens helikopter og frivillige fra Røde Kors og Sivilforsvaret. 

Vi går tilbake samme vei som vi kom. Sjekker de samme naturlige nedfartene enda en gang. Og så, ved en ren tilfeldighet, ser jeg et parti med gress som ligger en anelse på siden. Vendt ned mot elva. Litt unaturlig i det flotte sommerværet. Jeg går ned, og finner en tom ølboks til. Ikke før jeg har spurt kompisen om vedkommende drikker IPA, snur jeg meg og ser ham. I vannet. I noe som likner en fosterstilling, ligger han med vann fra magen og ned, mens han holder seg fast i noe buskas på bredden. 

Han ligger her, roper jeg til kompisen. Han styrter til, vi får tak i ham, får ham på beina og drar fiskeren opp. Våte og svette, alle mann. Der og da var vi bare lettet. 

Hva som egentlig har skjedd vet ikke jeg. Men jeg vet at vedkommende var bevisst, at det lå en så godt som tom spritflaske på bredden og han var drita full. En fullstendig idiotisk og uansvarlig oppførsel! Jeg fikk forståelsen at vedkommende mente han hadde kontroll, men makan til sprøyt… Elva gikk flomstor og han skal være glad han lever. Det er ikke noe mer å diskutere. 

Fyll og laksefiske hører ikke sammen. Fyll og nærhet til vann hører ikke sammen. En ting er hva vedkommende selv risikerte – en annen ting er hva han hadde utsatt familie, venner og samfunnet for, hvis det hadde gått noen minutter til, uten at vi tilfeldigvis fant ham. I verste fall hadde det vært takk og farvel.

Men jeg synes også det er ille at dersom vi hadde ringt etter hjelp, hadde store beredskapsressurser blitt satt inn i en leteaksjon. Det har en betydelig kostnadsside. Ikke bare økonomisk, men hva om noen andre – som ikke oppførte seg som idioter – hadde trengt hjelp samtidig? Har han reflektert over det, mon tro? 

Jeg har fortalt vedkommende at det var godt det gikk bra. Senere at jeg kom til å skrive dette innlegget. For han er ikke den første jeg møter som grunnet for mye alkohol utsetter seg selv – og andre – for betydelig fare langs lakseelvene våre. Han har beklaget. Fint det. Men poenget er at fiskekort-selgerne burde utestenge slike personer for x antall år, dersom de får rapporter om og kan dokumentere slik oppførsel. Akkurat som det får konsekvenser om vi setter oss bak rattet i fylla. Men det er vel for mye å håpe på? 

Jeg har ikke statistikken i hodet, men så langt i år har det druknet iallfall to laksefiskere. Årsakene til disse konkrete tilfellene vet jeg ikke. Men jeg har sett for mye fyll langs norske lakseelver. Jeg snakker altså ikke om å ta seg en øl eller to, et glass vin eller en laksedram – men fyll. Kan vi ikke bare ta litt ansvar, alle sammen, og ikke utsette verken oss selv eller andre for dette tullet her?

Vi har jaggu nok å bekymre oss for som det er. Skitt fiske – og tenk sikkerhet. 

Categories: Laksefiske | Leave a comment

Vanvittig laksefight!

Endelig min! (Foto: Terje Harangen)

Jeg har egentlig blitt for gammal til å følge etter laks ned stryk og skråninger, rundt trær (!) og over glatte svaberg. Men SÅÅÅÅÅ moro når det går bra! Spinnvill 6,2-kilos som gikk ut fossen på Rien vest – med en snart 45 år gammel byråkrat på slep. Mot alle odds trakk jeg det lengste strået. Lykke! Stor takk til bror Terje for perfekt håving!

Categories: Laksefiske | Leave a comment

Classic tackle, beautiful fish

Perfection

Every now and then, I go classic!  

I do collect vintage fishing tackle, but not only for display. Last week I took my 8 ft Hardy “C.C. de France” cane rod and a Perfect reel dating from the 1930s, on a fishing trip to a small lake, about an hours drive from where I live. It was a beautiful afternoon, warm and quiet. The fish rose to whatever they could find on the surface – both olives, ants and beetles seemed to go down well. Before I left just before 8 pm in the evening, I had landed four good fish – the two better ones weighing almost 3 lbs and close to 2 lbs respectively. Great fun – and the vintage duo performed extremely well, despite my initial casting f… ups :) 

Good fun

Categories: English, Ørretfiske | Leave a comment

Laksepremiere

Storåna, Ryfylke

2020 blir jo et litt annerledes fiskeår, grunnet korona-pandemien og alle restriksjonene som følger i kjølvannet av den. For min del måtte planlagte turer reiser til Skottland og Sverige avlyses, men det åpner jo mulighetene til å bli enda bedre kjent i Norge. 

Så, da passet det godt at jeg fikk en invitasjon til å være med en gjeng trivelige sportsfiskere til Rogaland og sesongåpningen i Årgårdselva – eller Storåna, om du vil.Dessverre var det lite vann, men en og annen fisk ble tatt likevel i løpet av de vel to dagene vi boltret oss på valdet Linjer, som ligger rett oppstrøms Riksvei 13-brua over elva. Bortsett fra et lite røsk i flua, var det lite spennende å rapportere om for egen del, men et par av gutta fikk hver sin flotte, blanke vårlaks på ganske nøyaktig 6 kilo. Den ene tatt på flue, den andre på sluk. 

Årgårdselva er en middels stor elv og med stor grad av motfiske kan den bli i trangeste laget. Men du verden så flott elva er og det som gjør den ekstra attraktiv, er naturligvis at den åpner allerede 20. mai. Informasjon om fiske der finner du på Elveguiden.no 

Nydelig “springer” på 6 kilo

Categories: Laksefiske | Leave a comment

Fluefiskeriets Anvendelse i ny utgave

Gammel klassiker i ny drakt

Jeg hadde gleden av å skrive etterordet til Jan Arhaugs nyutgivelse av “Fluefiskeriets Anvendelse i Norge” – som nå er tilgjengelig og kan kjøpes hos www.matei.no. Boka, som er skrevet av Robert Dalton Hutchinson, kom opprinnelig ut i 1839 og var Norges første bok sportsfiske. Hutchinson, opprinnelig fra Leith i Skottland, bodde i Buskerud og fisket i Drammenselva i mange år. Han ligger i dag gravlagt på Bragernes kirkegård i Drammen. 

“En bauta i norsk sportsfiskelitteratur”, skriver jeg i etterordet.

Categories: Laksefiske, Litteratur | Leave a comment

Stay safe. We’ll return!

Ballindalloch Castle

Fishermen are privileged. We get to see beautiful places, meet wonderful people and, every now and then, our efforts with rod and line are rewarded.

This spring, everything is different. Something we can’t see, hear or smell, has changed our world. We can’t travel, we can’t meet and we can’t pursue our favorite sport. All due to a virus. 

I’ve just had to cancel the highlight of my flyfishing season: My annual week fishing the wonderful Ballindalloch beat on the Spey, accompanied by great chums from both sides of the North Sea. If you have ever visited this estate, located between Aberlour and Grantown, you know what a gem it is. If you have been fortunate enough to fish their beat on this famous river – including the extraordinary Junction Pool – you know their water is second to none in the salmon fishing world. So, calling my week off, just a month before I was supposed to go, breaks my heart. Ballindalloch has become a home away from home. 

At the same time, it was the right thing to do. We all need to do our bit, in fighting this virus. It is not about you and me now – it is about us. We can and we must handle this situation together. That is the only way. 

A perfect Spey springer

All of you have a Ballindalloch somerwhere. A home away from home. A place you can’t imagine a fishing season without visiting. Yet, that may be out of reach for a while. Because all of us will have to change your plans this spring. Maybe even this summer and, if the worst case scenarios are correct,  this autumn, too.  

We’ve got some rough times ahead of us, but hey – we’ve been through rough times before. I will return to Ballindalloch, and the other near and far places I love, as soon as I can. As soon as it is safe. Safe for everyone. As should you, to your Ballindalloch, in order to support them and to recharge your batteries. Piscator non solum Piscatur!

Oh, another thing: I just noticed that a few salmon fisheries in Scotland are now closing…until further notice. I suspect more will have to follow, also in this country when our season begins. But who knows…maybe, at least, it is good news for the wild salmon? 

 

Stay safe. We’ll return!

Categories: English, Laksefiske | Leave a comment

Respektløs oppførsel av norsk “eventyrer”

 

Faksimile: Yukon News

 

En reise til Canadas villmark står høyt oppe på min “to do”-liste. Store fiskeopplevelser, fantastisk natur, en fair sjanse for å møte bjørn og andre dyr, er en forlokkende kombinasjon. Derfor gledet jeg meg stort til serien “Vill i hjertet” på TV2, som fulgte den selverklærte “eventyreren” Tonje Blomseth og hennes kjæreste på tur i nettopp Canadas villmark.

Dessverre ble det en flau opptreden. Jeg heier på ungt engasjement for og i villmarka – og særlig fra jenter! Det trenger vi. Men det vitner ikke bare om dårlige forberedelser, men også en grunnleggende mangel på respekt for natur og lovverk, når paret – åpenbart uten tillatelse – feller trær og bygger ei koie der ute i skogen. Å ta seg til rette på den måten, er særdeles lite sjarmerende og det er heller ikke spesielt god norgesreklame! Tårene som naturlig nok ble felt da canadiske myndigheter beordret koia revet, gjorde derfor lite inntrykk på meg.  

Så viser det seg også at paret har jaktet ulovlig. I en artikkel i Yukon News står det at Blomseth ble ilagt en bot på 1000 dollar for å skyte rype utenfor sesongen. Da hun ble konfrontert med påstanden, forsøkte Blomseth først å nekte for at det hadde skjedd – men bildene hun selv hadde postet i sosiale medier fortalte en annen historie. Som om ikke dette var nok, måtte paret også instrueres til å rydde opp i søppel i leiren sin. 

 Dere kan selv lese hva Yukon News skrev her. 

Tonje Blomseth kunne ha vært en flott, ung villmarks-ambassdør. Nå har hun en stor jobb å gjøre, om vi skal ta henne seriøst i fremtiden. Villmark er nettopp villmark fordi den er underlagt et strengt vern – og “eventyrere” som ikke evner eller ønsker å respektere det, har ikke noe der å gjøre. Den redaksjonelle vurderingen til TV2, er det også grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved. For dette var trist å se. 

 

 

Categories: Forvaltning, Nyheter, Refleksjoner, Utlandet | Leave a comment