Til minne om Jan Sekander

Jeg og Jan. Vår siste tur sammen på Island, sommeren 2017.

Skjorta er strøket. Kanskje litt nøyere enn vanlig. Dressen henger klar og skoene er pusset. I morgen går turen til Sverige. Ikke for å jakte ørret eller laks – men for å hedre en fluefisker. For å minnes en pioner. For å ta farvel med en venn.

14. juli gikk Jan Sekander bort. Han sovnet stille inn – hjemme i Esseboda, med sine kjære barn rundt seg.

Enkelte mennesker man treffer, setter dype spor. De bidrar til at livet endrer kurs – i positiv forstand. Jan var en slik person.

Fluefiskere i hele Skandinavia nikker gjenkjennende til navnet. Jan var sentral da “Flugfiske i Norden” ble etablert i 1979 – en institusjon i vår kjære sports historie. Da han noen år senere, etter intens jakt, oppdaget den fantastiske ørretelven Svartá nord på Island, og begynte å arrangere reiser dit for magasinets lesere, ble navnet hans samtidig meislet inn i Skandinavias moderne fluefiske-historie for evig og alltid.

Selv ville han nok ledd godt av karakteristikker som pioner, og ment det var ufortjent, men det er det så absolutt ikke. Jan var en mann av sjeldent kaliber.

Jeg hadde den store gleden av å være med Jan til Island første gang i 2005. Jeg husker jeg var litt starstruck, der vi satt på bredden av elva og ventet på at ørretene skulle begynne å vake. Jan fortalte om fisk og insekter, om falkene som hekker i fjellet like ved og om lavafeltet vi hadde foran oss. Han fortalte om menneskene i Bardardalur, sagaøyas mange naturfenomen, blodige historie og lokale mattradisjoner. Jeg forsto det ikke da, men jeg har skjønt det senere: Jan følte nok for å minne den unge, ambisiøse fluefiskeren om at det å være på fisketur, handler om så mye mer enn bare å lure en ørret eller tre.

Reisen – med alt den innebærer – er målet. Selvfølgelig hadde Jan rett. Det vet jeg nå.

Da Jan ikke lenger orket å organisere turene til Island, betrodde han meg og kompis Jan Reidar Abrahamsen oppgaven med å arrangere disse eventyrene. Det gjorde vi i noen år – i Jans ånd. God mat og drikke, bad i den lokale lagunen, besøk til fosser og naturfenomen, var viktige ingredienser på disse turene, i tillegg til selve fisket.

Likevel var det noe – eller rettere sagt noen – som manglet: Jan. Derfor var det stort, da vi og gode venner både i Sverige og Danmark klarte å overtale Jan til å returnere til sitt kjære Bardardalur sommeren 2017. Det ble felt noen tårer, da vi møttes på Keflavik – klare for en ny reise sammen.

Vel framme registrerte vi at kroppen til Jan ikke alltid samarbeidet – men vi så også hvor mye det betød for ham å være tilbake. Tilbake hos sin islandske “familie” – og med fiskestang i elva han var så glad i. Ville ikke beina hans bære ham fram til favoritt-fiskeplassene, ja, da gjorde vi det. Men en flirende Jan på ryggen, vadet jeg over til en liten øy, med en tilhørende strøm, som vi visste sto hans hjerte nær. Der satt vi i lyngen, under en fargesprakende himmel, akkompagnert av terner, spover og heilo, og snakket om alt og ingenting. Jeg husker jeg tenkte at dette øyeblikket, Morten, dette øyeblikket må du memorere, ta vare på og hente fram når det trengs.

Det gjør jeg nå. Straks på vei til Esseboda for å ta farvel med Jan Sekander. Tusen, tusen takk for gode minner, opplevelser og samtaler, Jan.

Morten

Categories: Refleksjoner | Leave a comment

Foredrag til høsten og vinteren?

Ta kontakt på post@mortenharangen.no eller 41293770

Noe av det hyggeligste jeg gjør, er å reise land og strand rundt for å holde foredrag om fluefiske. Ikke bare for rene fiskeforeninger, men også for jakt- og fiske-foreninger, andre naturinteresserte, for ulike organisasjoner, på messer, bibliotek og i butikker som selger utstyr for fiske og friluftsliv.

Nå, i juli, er det stort sett stille på foredragsfronten. Ikke så rart, mange av oss er opptatt med både familieferie og fisketurer. Men høsten kommer fort nok, den, og ønsker dere å booke et foredrag, anbefaler jeg å ta kontakt så fort som mulig. På foredragssiden finner dere en oversikt over ulike ørret- og lakseforedrag, fra inn- og utland, men jeg tilpasser gjerne tema og lengde, hvis det er ønskelig.

Med det gjenstår det bare å ønske alle en riktig god fiskesommer! Under det neste bildet følger noen tilbakemeldinger fra tidligere oppdragsgivere :)

Foredrag i Harstad

I forbindelse med “Villaksens år” hentet vi inn Morten Harangen til å holde et foredrag med gode laksehistorier og forvaltning av villaksen. Med sterk formidlingsevne presenterte han historier fra forskjellige elver i Skottland. Ikke bare om fangst og fisketeknikker, men også om det særegne miljøet rundt laksefisket i Skottland (…) Morten er også lokalkjent i Numedalslågen, og leverte fantastiske historier fra lakselordene tidlig på 1800-tallet, til dagens mer moderne fiske med blant andre vår tidligere Kong Olav som medvirkende (…) Jeg fikk et veldig godt inntrykk av Morten og hans kunnskap om laksen, og vil uten å tenke meg om benytte meg av ham flere ganger (Raimon Igelkjøn, leder fiskeutvalget, Sandefjord JFF).

Gjennom en lugn og behagelig fortellerkunst ble vi med Morten til det sørlige England hvor de berømte og historiske kalkelvene renner. Med flotte bilder – både av omgivelsene og vakende ørret – ble dette formidlet. Dette foredraget bør oppleves. Om du i utgangspunktet ikke er interessert i det moderne fluefiskets historie, blir du det etter Mortens foredrag! (Terje Christiansen, leder, fluegruppa, Grenland Sportsfiskere)

Foredraget om fluefiske i Montana var en fin kombinasjon av fiske, natur, kultur og historie. Vi fikk et godt innblikk i hva Montana har å by på fiskemessing, både når det gjelder elvene, fisken og de omgivelsene fisket foregår i. Samtidig fikk vi en god presentasjon av fluefiskestrategi i flere av Montanas elver. Teknikker, fluer, klekkinger og utstyr ble formidlet på en god og illustrerende måte. De flotte bildene og Mortens gode formidlingsteknikk, med innslag av lun humor, gjorde det hele til en trivelig og informasjonsrik kveld. Den tematiske variasjonen i foredraget, hvor vi også fikk kjennskap til Montanas kultur og historie, bidro til å sette fluefiske inn i en større sammenheng, og løfte frem andre viktige aspekter rundt en spennende hobby. (Jan Ove Vasaasen, Lillehammer Sportsfiskerforening)

Et populært foredragstema: Vårfiske i Skottland

I was delighted to host Morten at Orvis Banchory when he gave a talk to anglers, ghillies and proprietors. “”Victorian adventures in Norway” gave us an interesting and entertaining insight into the history and links between the Victorians and Norwegian salmon fishing. It was a very enjoyable evening, and we look forward to welcoming Morten again, when he returns to fish the River Dee (Scott Rutherford, Manager Orvis Banchory)

His knowledge and passion on this particular chapter of Norway’s fishing history was evident throughout, and was enhanced further by with a wonderful collection of slides and rare photographs which kept the audience captivated and engaged. I can wholeheartedly recommend Morten as a guest speaker to any fishing group or club. We are looking forward to a return visit next year! (Nicholas Steedman, Young Members Representative Flyfishers’ Club, London)

Morten’s talk drew a good crowd of people. He did an excellent presentation which held the attention of the audience and offered a fascinating insight into a bit of history that many of us were not aware of. It was obvious that Morten was very passionate about this subject and he passed this on to the attendees very well. Morten was very flexible and generally a pleasure to work with. (Roderic Hall, Manager Farlows Travel)

 

Klar :)

 

Categories: Foredrag | Leave a comment

Sesongåpning i Numedalslågen

Morgenstemning på Stubben

I dag åpnet laksefiskesesongen i Numedalslågen. Jeg hadde kort hele dagen på Stubben, en super høl mellom Kjærrafossen og Grinievja (for deg som er godt kjent :) ), men mye vann gjorde forholdene rimelig håpløse, dessverre. Vi så ikke en eneste fisk, og jeg tror heller ingen av dem som fisket kjente noe heller. Men uansett godt å være i gang på hjemmebane. Krysser fingra for en lågalaks eller to i sommer.

Categories: Laksefiske, Stemninger | Leave a comment

Lakselykke i Spey

Ballindalloch, River Spey

April-uka på det praktfulle Ballindalloch-valdet i River Spey, har blitt en kjær tradisjon og uansett om det blir en laks eller ikke, et den absolutt høydepunkt i min fiskesesong. Selskapet er hyggelig, maten god, whiskyen varmer og omgivelsene er fantastiske. Og, er du så heldig å få en feit, blank “springer”, er det prikken over i’en.

Som alltid møtes vi søndag ettermiddag klokka 18 presis. På bredden ved Junction Pool – en av de mest kjente hølene i hele elva og stedet hvor jeg har tatt de fleste av vårlaksene mine på Ballindalloch. Roy, Stewart og Nigel har kjørt helt fra Sør-England, Chris kommer fra Fife, et par timer unna, og Peter, Terje og jeg har flydd over fra Norge. Vi konstaterer at elva ser fin ut, fisken viser seg og etter å ha velsignet elva med noen edle dråper Aquavit, bærer det opp til huset vi har leid: Marionburgh.

Haggis-tid på Marionburgh

Mandag. Stemningen er spent, som den alltid er, morgenen da fisket begynner. Nede ved fiskehytta hjelper ghillie Steve med å rigge stenger, velge fluer og riktige liner, før vi sendes avgårde til våre respektive høler. Ballindalloch-strekningen er lang, over tre kilometer. Hølene er varierte og uansett vannstand, er det alltid høler som fisker bra. I år, skal det vise seg, varierer vannstanden mellom snaue tre og halvannen fot, hvilket betyr tett på optimale forhold. I tillegg er det uvanlig varmt i vannet, 11, 12 grader, hvilket gjør at vi ser adskillig flere laks enn det vi pleier. Lovende, etter noen år med labre fangster i Spey – og Skottland generelt.

Før lunsj skjedde det lite, bortsett fra at Roy hadde tak i en slask, som imidlertid slapp med skrekken etter kort tid. Etter å ha spist oss mette og gode, forsvinner vi ut igjen og jeg skulle fiske en av favoritthølene mine, dog fra “the right bank”, hvor ingen hadde prøvd seg ennå. Selv om det er langt på dag, er jeg alltid ekstra konsentrert når jeg er den første som fisker en høl en dag. Ikke sjelden resulterer det i en laks – eller i det minste en reaksjon fra en laks, i form av et drag eller plask. I slike tilfeller, har jeg lært, skal man vente i fem minutter og gjøre et nytt kast. Samme flue, samme sted, samme hastighet.

4,9 kilo tung springer, tatt midt i solsteika. Denne ble årets skotske røyklaks

Men noen ekstra kast er ikke nødvendig denne gangen. Halvveis ned i hølen, oppstår det øyeblikket som får pulsen til å øke og hårene på armene til å reise seg. Plutselig dras line av snella. Bestemt, men ikke så voldsomt. Det er ikke til å ta feil av. Laks! Jeg gir den et par sekunder og løfter stanga. Svaret kommer i form av et par kraftige dunk, men fisken oppfører seg relativt sivilisert. Den har åpenbart ingen intensjoner om å forlate standplassen sin, og med unntak av et par kraftfulle hopp, samt en svømmetur over til den andre bredden, gjør den ingen store krumspring. Chris kommer til og håver fisken. En skikkelig kraftplugg på 4,9 kilo. Hvilken start.

Vanligvis fisker vi en morgenøkt, fra omlag klokka ni til 13, så er det lunsj, og så fortsetter vi med en ettermiddagsøkt fra 14 til 19, før det er middag på Marionburgh klokka 20. Men av og til, når forholdene tilsier at det er lurt å fiske tidlige morgen eller utover kvelden, kan de som ønsker gjøre det. Mandagen er varm, med skyfri himmel og sol, null vind og tett på 20 grader. Ikke gærent i Skottland i april, hvor det like gjerne kunne ha snødd, sluddet eller regnet småjævler. Så, for en gangs skyld, er vadere og t-skjorte egnet arbeidsantrekk. Uansett, vi tar en økt mandag kveld også, og jammen kommer jeg i kontakt med en ny laks, denne gangen i March Pool – helt øverst på valdet. Mister den etter tre, fire minutter, dessverre, men det gjør ikke så mye.

Ettermiddag ved fiskehytta

Hvilken fin åpning på Skottland-uka!

Davidson’s Stream er navnet på et relativt kjapt parti i elva, som vi ikke har fisket så ofte de siste årene. Jeg prøvde meg der for aller første gang i fjor, og fikk umiddelbart trua på disse meterne av Spey. En markert “V” der et par strømmer møtes, vannet som plutselig mister fart og de tunge bølgene over det jeg antar er store steiner på bunnen, virket lovende. Steve forteller at det ikke tas så mye laks der, men det har sikkert sammenheng med at dette partiet ikke fiskes så ofte heller. Mange av gjestene hans er godt voksne og “the Stream” er hakket mer krevende å vade, enn majoriteten av de øvrige hølene. Men da tirsdagen kommer, får jeg fiske Davidson’s – og det gir raskt resultat.

Jeg ser ikke noe fisk i Davidson’s – som for øvrig er oppkalt etter en gammel Ballindalloch-ghillie – men det MÅ stå en fisk eller to der. Så jeg fisker meg ekstra grundig ned. Meter for meter. Passer på å ikke gå for langt ut, kun vann til anklene. Det kan stå laks tett på land, har Steve forklart. Og jammen… Etter å ha brukt en liten time på å kaste meg nedstrøms, og med bare 20 meter eller noe der omkring igjen, kommer det vinduderlige øyeblikket igjen. Med tanke på den sterke strømmen, hadde jeg regnet med et skikkelig røsk – om laksen tok flua mi – men neida. Forsiktig, forsiktig drar den en liten meter snøre av snella, før jeg gir den noe å tenke på. Det liker den ikke, for å si det mildt.

Ghillie Steve Brand og meg med laksen fra Davidson’s Stream (Skjermdump fra Ballindalloch Estates nettside)

Denne laksen er adskillig mer vilter enn den jeg tok i går. Jeg har null og niks å stille opp med, når det legger bredsiden til i strømmen og raser ut. Først når den stopper, makter jeg å tvinge den noen meter i min retning, før den forsvinner avgårde igjen. Bremsen stilles så hardt jeg tør, uten at det later til å påvirke fisken nevneverdig. Heldigvis sitter flua godt, og etter hvert tar kreftene slutt. Men et par mindre fluktforsøk varter den opp med, før en av Steves assistenter omsider kan håve den. 4,3 kilo ren og skjær power, med lus. Blankere og mer nygåtte blir de ikke!

Resten av uka forløper uten at jeg får flere laks på land. Men et og annet drag gjør at motivasjonen holdes oppe helt til lørdagen, som er siste fiskedag. Spey leverte varene i år, og ekstra morsomt var det at jeg tok en “springer” i Davidson’s Stream. Det er faktisk den første laksen gjengen til Roy har fått på de over 20 årene de har fisket på Ballindalloch. Nå er det bare å glede seg til årets sesong her hjemme, forhåpentligvis med en laks eller tre på land, i både Numedalslågen, Lærdal og Søråa – som alle står på årets plan.

Den berømte Junction Pool

Categories: Laksefiske, Utlandet | Leave a comment

Is og sørpe

1. februar 2019. Kald og vakker.

Nettopp tilbake fra River Dee, hvor bror Terje og jeg var med på den tradisjonsrike sesongåpningen 1. februar. Mens vi traff innertier’n i fjor, da vi fikk hver vår springer, var vi ikke like heldige i år. Helt andre værforhold, med lave temperaturer, is og sørpe i elva + noen skikkelige snøbyger, gjorde det ikke så enkelt å komme i kontakt med springerne. Vi gjorde noen forsøk, men det eneste fornuftige var i grunnen å kose seg foran peisen – enten i fiskehytta på Lower Woodend, hvor vi fisket, eller på et av de trivelige hotellene i Banchory. Uansett en herlig langhelg i Skottland.

Krevende forhold…

Categories: Laksefiske, Utlandet | Leave a comment

Happy New Year

The river of dreams

Bring it on, 2019! I look forward to a new flyfishing year, which for me commences on February 1, attending the River Dee opening in Scotland. I’d like to take this opportunity to wish you all a Happy New Year and tight lines, wherever you are and wherever you fish. Stay safe and remember: Piscator non solum Piscatur.

 

Categories: English, Stemninger | Leave a comment

Historien om Frank Sawyer

Frank Sawyer bandt seg inn i fluefiskehistorien med sin eminente fasanhalenymfe. Med sin nysgjerrighet, analytiske evne og nyskapende grundighet, maktet han å bringe arven fra 1800-tallets pionerer videre. Bøkene til River Avons mest berømte riverkeeper burde være pensum for enhver fluefisker.

Nå kan du lese min historie om Frank Sawyer på nettsiden til Jakt og fiske. God fornøyelse.

 

Categories: Artikler, Døgnfluer, Ørretfiske | Leave a comment